Nå dukker denne påstanden om Tromsø kommune som næringsfiendtlig opp igjen. Påstanden er en gjenganger hvert fjerde år i forbindelse med kommunevalgkamper. Det som imidlertid er spesielt nå er at det ikke er kommunevalg. Enda mer bemerkelsesverdig er det at det er nytilsatt kommunedirektør som kommer med påstanden. Han belegger påstanden med at han i næringslivskretser har hørt dette flere ganger. Jeg synes den nye toppsjefen i kommunen med dette snubler litt i starten.

Næringssjefen i kommunen står fram og opplyser at samarbeidet med næringslivet er godt og han har ikke mottatt kritiske kommentarer i møter med næringsaktører.

  • Legg bort retorikken

Bruken av ordet næringsfiendtlig krever dokumentasjon. Det er et like sterkt uttrykk som om kommunen sier at næringslivet ikke bryr seg om å ta samfunnsansvar. Det gjør næringslivet, så hvorfor sverter den nye kommunedirektøren kommunen slik i starten? Retorikk er en gammel disiplin, og er anvendelig for å oppnå fordeler i samfunnet. En toppleder bør holde seg for god til å bruke retorikk mot kommunens eget omdømme og særlig hvis det er basert på noe han har hørt fra andre uten å sjekke fakta i den kommunen han selv er satt til å lede.

Selv har jeg i møter med næringslivet hørt påstanden om en næringsfiendtlig kommune. Det skjedde aldri i faglige møter med utbyggere, men det skjedde når politiske partier deltok på møter. Næringslivet visste at slik retorikk gjorde vondt og fikk derfor ofte en form for innrømmelse fra politikere. Ingen politikere tok til motmæle. Dette har sikkert bidratt til å styrke retorikken om dette.

Hvis man spør om faktisk begrunnelse, så er sen saksbehandling, omkamper og liten forutsigbarhet for næringslivet noe som går igjen. Det har også blitt hevdet at kommunen mangler nye næringsarealer. Flere ganger har politikere i kommunestyret fremført meldinger fra utbyggere om at kommunen trenger en fleksibel plan som gir forutsigbarhet.

Jeg tror både språkforskere og spesialister i retorikk burde hjelpe oss med å forstå en slik formulering.

  • Faktiske forhold

Jeg tror den nye kommunedirektøren kan tilføre kommuneorganisasjonen mye positivt. Når han har satt seg inn i tallene for saksbehandlingstid for private reguleringsplanutkast og byggesaker i forhold til andre norske byer med samme høye aktivitetsnivå, så kan han gå ut offentlig. Hvis han da sier vi skal bli best i Norge, så er det bedre enn å si at vi er næringsfiendtlig. Det er imidlertid viktig at han ser bak tallene og ser hvem som oftest ønsker å endre private planer som er godkjent. Er det kommunen, eller eierinteressene selv.

Jeg mener at kommunen stiller opp når næringsaktører håper å etablere seg i Tromsø. Jeg vil trekke fram IKEA sine planer om etablering. Det ble fremstilt at kommunen var heldig som fikk kjøpe tilbake tomta som de solgte til IKEA og for samme pris. Ikke et ord om at kommunen hadde brukt kanskje 3–4 årsverk på å legge til rette for at IKEA skulle kunne etablere seg. En slik ressursbruk fortjener ikke betegnelsen næringsfiendtlig.

Når nye næringsaktører ønsker å etablere seg så er det naturlig at de leter etter ledige lokaler eller ledige næringstomter. De som ber kommunen om hjelp har ofte vært rundt omkring å funnet ledige lokaler og ledig areal som tidligere har vært brukt til næring. Det de ofte blir møtt med er at nåværende eier ikke vil leie ut eller selge fordi de selv har planer om å få det regulert om til boligformål. Jeg skal ikke bruke retorikk på dette, men jeg håper vi i diskusjonen om næringsfiendtlighet eller næringsvennlighet kan ta ledige næringslokaler med i diskusjonen. For næringslivet er det helt sikkert stuerent å hevde at arealer må brukes til det som gir best avkastning. (det er boliger i dagens eiendomsmarked). Men for en kommune må det likevel være lov å se ledige arealer i sammenheng med økonomisk og miljømessig utvikling av byen sett under ett.

  • Alle kan bli bedre

Kommunen kan bli smidigere i forhold til næringslivet. Et ferskt eksempel er utbygging av nye og større lokaler på Fløya som Fjellheisen AS ønsker. Da kan det oppleves som paragrafrytteri å kreve ny reguleringsplan. Her er det et etablert bygg i et friluftsområde som i tillegg til hundre tusen besøkene fra fjellheisen har fått snart like mange opp Skjerpatrappa. Mitt råd er her å legge byggesaken ut til offentlig ettersyn uten å kreve en lang reguleringsprosess som om dette er et nytt byggeområde. Om kommunen ikke er smidig her, så er den likevel ikke næringsfiendtlig.