Per Hareide, tidligere plansjef i kommunen, har et meget interessant innlegg i iTromsø 2. februar om at ny Kvaløybru er en drøm. I bompengeopplegget for Tromsøya er det visst nok avsatt 1,5 milliarder til brua. Hareide foreslår alternativ bruk av pengene.

Det er en høyst interessant problemstilling som Hareide påpeker, at departementet eller Statsforvalteren kan nekte bygging av bru fordi nullvekstmålet for biltrafikken vil bli brutt, selv om bilbrukerne selv skal betale for byggingen med private midler og oppsparte og beskattede bompenger.

Hvis det er sant at de kan stoppe avtalt bruk av bompengene, så markerer det bare at hele Tenk Tromsø og bompengefarsen bør droppes. Dessverre er det antakelig sant. Heldigvis for innbyggerne i Tromsø og spesielt på Tromsøya, så kan vi da avlive bompengefjottet på øya og finne på noe bedre.

Trafikkvekst kan måles som vekst i antall bilturer, vekst i antall bilkilometer eller i CO2-utslipp. Selnesbrua gir trafikkvekst uansett målemetode. Men Håkøybru/tunnel gir så mye kortere kjøring hver vei at antall bilkilometer/CO2-utslipp ikke vokser!

Håkøytunnel er ventelig dyrere enn Selnesbrua. Men distanseinnkortingen for alle bilturene oppveier dette og gir et samfunnsøkonomisk overskudd for tunnelen. Skal vi måle i bilkilometer eller CO2-utslipp? Ettersom det er utslippene som har ført til nullvekstmålet, så er det rimelig å måle ut fra CO2-utslipp.

Her er situasjonen at redusert kjøring reduserer CO2-utslippene, men det er mer. Bilmotorene har fått en utvikling som medfører stadig mindre utslipp for hver bilkilometer. Flere og flere biler er blitt utslippsfrie, det reduserer samlede utslipp vesentlig. Så et nullvekstmål basert på CO2-utslipp favoriserer Håkøytunnelen.

Tenk Tromsø uten ny Kvaløyforbindelse, med bomsoner og bomstasjoner over hele Tromsøya, vil være et alvorlig lureri mot velgerne og bilbrukerne. Da er det enklere å droppe hele Tenk Tromsø og bygge tunnel mot Håkøya som eget bomprosjekt.

Hareide foreslår å bruke avsatte penger for Kvaløyforbindelse til andre ting, som offentlige uterom på øya eller Kvaløysletta, brannstasjon med mer. Det vil si at en av hovedbegrunnelsene for hele Tenk Tromsø-opplegget bare blir ignorert uten videre. Det tilsier at hele opplegget bør få en revurdering.

Lange og tidkrevende trafikkøer på begge sider av Sandnessundbrua med Giæverbukta har vært utgangspunktet for Tenk Tromsø med bompengesonene. Uten ny Kvaløyforbindelse har ikke Tenk Tromsø noen eksistensberettigelse.

Vi trenger å analysere håkøyforbindelsen i denne sammenhengen. Hareides forslag vil medføre stadig økende trafikkøer i overskuelig framtid. Kan Tromsø by leve med det?

Hvor stort er det samfunnsøkonomiske tapet ved at Tromsø har måttet vente i årevis på å komme videre, men uten å få gjort noe? Hvor stort er tapet i nye kødannelser og manglende trafikktiltak rundt skolene med mer?

Håkøyforbindelsen kunne ha vært 4–5 år nærmere fullføring hvis ting fikk lov til å skje, istedenfor at alle blir tvunget til å sitte på vent. Hvor går grensen for at kommunen kan vise selvstendig handlekraft og iverksette en alternativ fremdrift?

I byvekstavtalen står det med liten skrift at staten kan redusere avtalt tilskudd hvis ikke nullvekstmålet oppfylles. Byens politikere lukker øynene og håper på det beste, men det er egentlig et velgersvik. Nå vet vi allerede at staten har iverksatt tilskuddsreduksjoner i andre, avtalte støtteordninger på grunn av høy personbiltrafikk. Velgerne kan bli pålurt bomstasjoner rundt på hele Tromsøya uten at forutsatte statstilskudd kommer.

Byvekstavtale er egentlig en byråkratisk tvangstrøye som styrer Tromsøs utvikling på helt annen måte enn kommunestyret som selvstendig organ. Hvis vi sier nei takk, så nærmer vi oss litt selvstendighet og økonomisk uavhengighet.

Håkøytunnelen bringer hele Sør-Kvaløya og Håkøya pluss Ryatunnelen mye nærmere bysentrum. Den blir en radikal forbedring av transport og avstander i Tromsø pluss forbedring av ytre riksvei for hele fylket.