Slipp fiskerne til ved oppdrettsanlegg

Nofima og Lovundlaks ønsker at det skal være lov å fiske ved oppdrettsanlegg.

OPPDRETTSANLEGG: Lovundlaks ved Kveitholmen i Lurøy kommune  Foto: Frode Johansen

meninger

Fiske ved oppdrettsanlegg er i dag forbudt, men slik trenger det ikke å være i fremtiden. Får vi i Lovundlaks tillatelse fra Fiskeridirektoratet, skal vi sammen med Innomar og Nofima teste ut teknologi som vil fange villfisken rundt oppdrettsanlegget. Villfisken ved og under oppdrettsanleggene er en stor ressurs, og den må komme fiskerne til gode.

På rundt 600 steder langs norskekysten står det oppdrettsfisk i merder. Rundt disse oppdrettsanleggene samler det seg torsk, sei og annen villfisk på jakt etter mat og skjul. Kampen om sjøarealene tilspisses fordi oppdrettsnæringen og fiskerne ofte ønsker å benytte de samme områdene. Samtidig vet vi at oppdrettsanleggene har tiltrekningskraft på villfisken, som kan gi fiskerne gode fangster. Et mulig samarbeid mellom næringene blir paradoksalt nok stoppet av dagens regelverk til både Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.

Sten Siikavuopio  Foto: Audun Iversen

Hvordan skal en voksende oppdrettsnæring og fiskerinæringen fortsatt leve side om side? Hvordan kan ny teknologi gjøre det lettere for disse næringene å drive sine virksomheter i samme område?
Lovundlaks satser på fremtiden og vi er opptatt av å skape arbeidsplasser og verdiskaping langs hele kysten. Derfor legger vi nå, sammen med innovasjons- og teknologiselskapet Innomar og forskningsinstituttet Nofima, inn store ressurser for å utvikle en helt ny type oppdrettslokalitet der man produserer laks og villfisk, side om side.

Innomar har utviklet en ny merdteine som innlemmes som en del av oppdrettsanlegget. På ulike dyp skal villfisken fanges skånsomt og lagres levende i merdteinen. Slik kan fisket foregå uten at det havner i konflikt med nøter og fortøyninger. I merdteinene skal fangstmengden elektronisk kunne måles og overvåkes – hjemme fra fiskerens stue. På denne måten kan fiskeren selv styre leveringen etter eksempelvis oppnådd kvalitet på fisken, værforhold og markedssituasjon. Nytteverdien vil være økt effektivitet gjennom fangst på høye konsentrasjoner av fisk og en mer forutsigbar tilgang på råvarer for landindustrien. Dette vil være god distriktspolitikk.

For at en slik ny driftsform og teknologi kan tas i bruk, må dyrevelferd og risiko kartlegges. Manglende kunnskap på området har ført til at man etter føre-var prinsippet forbyr denne typen sameksistens. Derfor har Lovundlaks sammen med Innomar og Nofima søkt Fiskeridirektoratet om konsesjoner til forskningsformål. I prosjektet ønsker vi å skaffe kunnskap om hvordan et forsvarlig fiske ved oppdrettsanlegg kan utøves med minimal risiko for sykdom, rømming eller skade på anlegget, samt beskrive de økonomiske ringvirkningene av et slikt fiske.

I verdenssammenheng er dette et unikt prosjekt der man tar mål av seg å produsere flere arter fisk på samme lokalitet. Biologi og teknologi forenes i prosjektet. Nofima er ledende på fiskehelse og produksjonsbiologi, og Innomar utvikler blant annet fangstredskaper og sensorteknologi til bruk i fremtidens fisketeiner. Denne teknologien har også EU svært stor tro på og bidrar derfor med midler til å finansiere videre innovasjon og realisering. Det er samme teknologi vårt felles prosjekt baserer seg på.

Vårt mål er å fremskaffe ny kunnskap om hvordan villfisk kan fanges når den oppholder seg nært oppdrettsanlegg, og slik skape synergieffekter mellom kystfiske og lakseoppdrett. Det er på tide å slippe fiskerne til ved oppdrettsanlegg.