Grunnlaget for bosetting i Nord-Norge har alltid vært de ufattelig rike fiskeressursene langs kysten og i våre nære kystfarvann. For å sikre spredning av denne rikdommen slår deltakerloven fast at det er kun aktive fiskere som kan eie fiskefartøy. Trålere med leveringsplikt er det eneste unntaket fra denne loven.

Kystfisket er sesongbasert. For å sikre fiskeindustrien på bestemte steder i Nord-Norge helårig tilgang på råstoff og helårige arbeidsplasser, har Stortinget gitt tillatelse til at enkelte fiskeribedrifter kan eie større trålere som normalt går to-tre timer ut i havet for å fiske. Følgende nordnorske fiskevær, byer og kommuner har trålere med leveringsplikt: Melbu, Stamsund, Værøy, Bø, Senja, Skjervøy, Årviksand, Hasvik, Hammerfest, Honningsvåg, Kjøllefjord, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Kiberg, Bugøynes.

I forskriften om leveringsplikt heter det i § 1: «Formålet med denne forskriften er å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten.»

De leveringspliktige trålerne kontrollerer nå 10 prosent av torskekvotene.

I dag eies alle disse trålerne av to mektige aktører: Lerøy/Havfisk og Nergård-konsernet. De leverer 90 prosent av fangsten direkte til frysehotellene i Tromsø og Båtsfjord for eksport til EU og Kina. Norge går dermed glipp av verdifull verdiskapning og mange viktige arbeidsplasser. Hva har skjedd?

Røkke overtok i 1996 Melbu og Stamsund, Etter hvert overtok han samtlige fiskebedrifter med leveringspliktige trålere i byer og fiskevær langs Finnmarkskysten. Alle disse lokalsamfunnene er de siste 25 årene blitt ranet for fiskeressurser og kvoter, på tross av forskriftens klart definerte formål om å sikre dem stabil råstofftilførsel. Den leveringspliktige torsketrålflåten sikrer nå stabil råstofftilførsel til bedrifter i EU og Kina. I alt 75.000 tonn torsk, hyse og sei. Var dette Stortingets intensjon da leveringsplikten ble lovfestet?

Flere regjeringer er ansvarlige, men utviklinga har akselerert under Solberg-regjeringa. I 2014 stilte Kystaksjonen med tusenvis av mennesker foran Stortinget i protest mot ranet av Mehamn og andre kystsamfunn. Samme året avviste Høyre, Frp, Venstre og Krf på Stortinget et forslag fra Ap, SV og Sp om å innskjerpe trålernes leveringsplikt. I 2016 ble Havfisk solgt til Lerøy med 1,6 milliarder kr i fortjeneste for Røkke. I 2017 kom Kystopprøret i Vardø. Folketallet i byen er halvert fordi kapitaleierens interesser ble satt foran interessene til folket som lever der.

På Island innførte regjeringen kvotetrekk mot de aktørene som eksporterte frossenfisk ubearbeidet ut av landet. Det var et svært vellykket grep. Til våre rød-grønne politikere: Lær av Island. Gjennomfør noen enkle, kraftige politiske grep som ivaretar hensynet til nasjonal verdiskapning, bærekraft og rekruttering i de kystsamfunnene som nå sliter.

Riksrevisjonen påpekte i fjor i kraftige ordelag overfor Stortinget de store negative konsekvensene den nyliberale fiskeripolitikken har hatt for arbeidsplasser og bosetting i Nord-Norge.

Det er et folkekrav at ei ny rød-grønn regjering til høsten starter arbeidet med å tilbakeføre de leveringspliktige trålkvotene til lokalsamfunnene i Nord-Norge!

Oppdrett: Den nordnorske kysten er blitt ei gullgruve for lakseoppdrettere som årlig kan bokføre titalls milliarder kr i pluss. Solberg-regjeringen satte ned et utvalg for å utrede beskatning av oppdrettsnæringas superprofitt. En grunnrenteskatt etter samme modell som for vannkraften og olje- og gassressursene. Et stort flertall i utvalget tilrådde innføring av en slik grunnrenteskatt.

Sjømat Norge engasjerte First House, Zynk og Kruse Larsen for å stoppe forslaget. Disse profesjonelle lobbyistene gjorde jobben. Allerede før utvalget hadde levert sin innstilling avviste landsmøtene i Høyre, Frp og Venstre i 2019 å innføre grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen.

Vi forventer og forlanger at ei ny rød-grønn regjering tar opp igjen forslaget om å innføre grunnrenteskatt i oppdrettsnæringen.

Vi forventer og forlanger at ei ny rød-grønn regjering starter arbeidet med å tilbakeføre de leveringspliktige trålkvotene til lokalsamfunnene i Nord-Norge.

Vi forventer og forlanger at en sosialdemokratisk tilnærming til fiskeri- og distriktspolitikken skal rette opp skadene etter 25 år der markedskreftene på kysten har hatt fritt spillerom.

Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes