Etter ett år
med korona håper vi å se slutten på unntakstilstanden i 2021. Krisen har kostet mye, for enkeltmennesker, næringsliv og fellesskapet. Store summer er tapt og store summer brukes på kompensasjonsordninger. Det har vært et år med ekstrem usikkerhet og korte horisonter, både myndighetene og hver og en av oss har tatt to uker om gangen. Samtidig er det viktig å se de lange linjene. Vaksiner er kommet og vil ha effekt i løpet av noen måneder. Hjulene skal i gang igjen. Men mye er varig endret og viktige erfaringer er gjort. Her i nord har avhengigheten av flytransport blitt tydelig.
Enda tydeligere er avhengigheten av et enormt antall vogntog på veiene for å få frem forbruksvarer nordover og gods til eksport sørover. Vi har også erfart at selv i en pandemi må folk ha mat mens mye annet har stått stille. Eksporten av fisk og sjømat fra kysten til markedene i Europa har beholdt det store volumet og eksportverdien har passert 100 milliarder.
Det betyr store inntekter for en stat som har store utgifter nå og som står foran flere tiår med fall i olje- og gassinntektene og skjerpede krav om utslippsfri transport. Både det nye lederskapet i USA og EU er i full gang med å rigge seg for tiden etter pandemien. «Building back better» er slagordet; nå skal det gjenoppbygges bedre enn det vi hadde. Nå skapes fremtiden, av krefter rundt oss i en stadig mindre verden og påvirket av økonomiske muligheter, teknologiske løsninger og et grønt skifte som kommer raskere enn vi trodde for to år siden.
Derfor må vi i nord insistere på at det må tenkes større om mulighetene, at vi må få satsinger og ikke bare minimumsløsninger. Norge trenger Nord-Norge som en sterkere økonomisk motor. For å få det til trengs flere folk med rett kompetanse, nok ren energi og moderne kommunikasjon med høy kapasitet. Vi trenger et transportnett fra kaikant til veg, kjøl og bane. Nord-Norgebanen er en viktig del av dette samfunnsløftet som vil ha betydning gjennom hele dette århundret. Rask, sikker, utslippsfri transport av mennesker og ikke minst store og økende godsvolum i landsdelen og mellom nord, sør og øst er avgjørende for samfunnsutviklingen.
Det er bra at regjeringen starter utredningen av transportløsningene i nord, herunder også jernbane som en konseptvalgutredning, KVU. Men vi vet allerede at behovet for miljøvennlig transport er enormt og økende. Vi vet at jernbane kan løse dette og at det mangler bane i nord. I dag er landsdelen helt avhengig av fossil energi til transport, bortsett fra den elektriske Ofotbanen. Den må styrkes med bedre kapasitet. En videreføring til Harstad og Tromsø med tilknytning til sjø og veg vil styrke konkurransekraft, næringsliv og lokalsamfunn. Så må Nordlandsbanen rustes opp og få nullutslippsløsninger. Og endelig må traseen mellom Fauske og Narvik bygges. Da vil trafikken mellom nord og sør gå på traseer både i Norge og Sverige.
Det er slike visjoner vi må ha når fremtiden planlegges. Vi har fremmet dette fra nord gjennom Venstre i regjering. Det er flere tiår siden sist vi kom så langt i jernbanesaken i nord som vi er nå. Men det er et stykke igjen. Det er satt av 10 mill til konseptvalgutredningen. Det er noe, men ikke mye. Vi er utålmodige og vet at transportbehovet er stort og komplekst og det vil måtte gjenspeiles i utredningen. Mange i nord frykter av erfaring at vegformål vil ta mest plass og at jernbaneplanene ikke vil få den tyngden og oppmerksomheten som saken krever.
Vi forventer at jernbane får en stor plass i utredningen og at ambisjonene for et historisk transportløft er store. Det er sentralt når vi skal bygge et sterkere samfunn i tiden etter korona. Det formidler vi til regjeringen. Det er viktig å holde trykket oppe fra nord i denne saken, slik andre landsdeler fokuserer på sine behov. Vi insisterer på en stor samferdselssatsing som omfatter jernbane og at en slik ambisjon må komme klart til uttrykk i neste Nasjonal Transportplan. Det dreier seg om et løft i hele Norges interesse når de store planene etter korona legges for fortsatt utvikling, velferd og bærekraftig vekst.