Verden er inne i krise vi knapt har sett maken til. Covid-19-pandemien og påfølgende nedstengning av samfunn, smittevernstiltak, arbeidsledighet og usikkerhet har rammet helebefolkningen. Arbeidsplasser går tapt, svært mange påvirkes negativt i hverdagen.

Blant de store taperne i en slik krise er barn og unge. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har i dokumentet «Psykososiale konsekvenser av koronapandemien for barn, unge og voksne» blant annet skrevet at «... barn som hadde vært i karantene som følge av ulike helse-relaterte katastrofer, hadde fire ganger så høyt nivå av posttraumatiskestressreaksjoner som barn som ikke hadde vært i karantene (Sprang & Silman, 2013).

O’Sullivan og Bourgoin (2010) har også vist at sårbare barn, ungdommer og familier er ekstra utsatte under helsekriser, fordi de i utgangspunktet er dårlig rustet til å håndtere tilleggsstressorer.» Vi snakker om våre barn, om den oppvoksende generasjon. Vi snakker om barn og unge som har behov for stabilitet og forutsigbarhet i så vel hverdag som fest.

En merkedag i en ungdoms liv er konfirmasjonen, overgang fra ung til voksen. I dagens korona-situasjon er Den norske kirke underlagt strenge antallsregler. Inntil 10 personer kan delta i gudstjenester, vielser eller dåp. I begravelser er imidlertid tallet satt til 50. Vi forstår godt hvorfor.

En begravelse er en sorgfull tid der familien har behov for å vise nærhet og respekt. Men det samme gjelder konfirmasjonsavviklingen. Konfirmasjonen skjer når ungdommene går i 9. klasse. Den lar seg vanskelig gjennomføre på et senere tidspunkt, selv om kirka gjerne er fleksible med tanke på datoer.

Planleggingen i forkant av konfirmasjonen er stor. Invitasjoner skal sendes ut, egnede lokaler skal leies og pentøyet finnes fram. Merkedagen skal feires og ungdommen skal bes for og velsignes. Dette skjer kun en gang i livet, og ungdommen fortjener at så mange som mulig kan få være tilstede.

De undertegnede ber derfor innstendig om at regjeringen vurderer sin strategi med tanke på tillatt antall i en konfirmasjon. Selv 50 personer er et lavt antall for mange, men tross alt bedre enn tallet 10. Med et slikt antall vil vi kunne gi familiene den verdige rammen de har fortjent på en av de viktigste merkedagene i sitt liv.

Vi skal ikke påstå at en konfirmasjonsdag gjennomført med storfamilie og venner kan redde en ungdom fra posttraumatisk stress. Merkedagen vil imidlertid være en faktor for å opprettholde en normal i den traumatiske tiden vi er inne i. Med ønske om en konfirmasjonsfeiring med mening, familie og gode venner tilstede.