Debatt:

Vi må kutte utslippene, ikke utviklingen

Sps Ivar Prestbakmo skriver om CO2-avgiften og fiskeflåten. Påstandene han kommer med, kan ikke stå uimotsagt.

MILJØ: Odd Emil Ingebrigtsen, fiskeri- og sjømatminister gir Ivar B. Prestbakmo et svar med dette debattinnlegget.  Foto: Nærings- og fiskeridepartementet

meninger

Klimaendringer og våre klimaforpliktelser vil legge føringer på både industrien og øvrig næringslivs utvikling fremover. Alle deler av næringslivet må bidra til mer klimavennlig produksjon.

Regjeringen har mål om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030. For å nå disse målene må utslippene fra fiskeriflåten reduseres i årene fremover. Derfor besluttet vi å øke kostnadene ved utslipp fra fiskeriflåten, ved å innføre full CO₂-avgift fra 1. januar 2020.

CO₂-avgiften er en av de viktigste klimavirkemidlene i dagens klimapolitikk. Gjennom prinsippet om at forurenser betaler, stimulerer den til markedsbaserte og kostnadseffektive tiltak for utslippskutt.

Provenyet fra den økte avgiften vil bli brukt til å redusere andre skatter og avgifter. Regjeringen vil også vurdere andre måter å kompensere på gjennom skatte- og avgiftslette for å unngå at klimaeffekten blir motvirket. For eksempel kan CO₂-utslipp per kilo fanget fisk være et kriterium.

Regjeringen vil føre en klimapolitikk som i minst mulig grad gir negative økonomiske konsekvenser for folk flest. Samtidig som det skal lønne seg å kutte klimagassutslipp, skal ikke politikken føre til urimelige kostnader.

Vi må samtidig ta hensyn til den minste flåten som kan ha spesielle utfordringer for å kunne ta i bruk miljøteknologi i fartøyutformingen sammenlignet med den større flåten.

Å øke prisen på utslipp er ikke ensbetydende med å øke den samlede belastningen for fiskeriflåten. Regjeringen foreslo derfor å etablere en kompensasjonsordning for fiskeflåten samlet som er på nivå med inntektene fra CO₂-avgiften. For 2021 er det satt av en bevilgning på 255 millioner kroner som skal dekke CO₂-avgift betalt i 2020.

Kompensasjonsordningen må sees på som en håndsrekning til fiskeflåten i en overgangsperiode, på veien mot mer utslipps- og klimavennlig teknologi i næringen.

Enova gir viktige bidrag til både etablering av landstrøm og andre utslippsreduserende tiltak, som for eksempel støtte til bygging av fiskefartøy, arbeidsbåter med full eller delvis elektrisk drift.

Sjømatnæringen sørger for fangst og produksjon av klimavennlig mat med lavt C02-avtrykk og bidrar til aktivitet og bosetting langs hele kysten. Vi må skape mer, og inkludere flere. I en verden som kutter utslippene risikerer vi at økonomier og virksomheter med høye utslipp blir stadig mindre konkurransedyktige.

Norsk fisk risikerer å bli møtt av klimatoll fra andre land om vi ikke omstiller oss. Kostnaden ved å ikke handle kan være betydelige, også for fiskeflåten.