Debatt:

Hvorfor er det en selvfølge at kvinner har lavere lønn enn menn?

Innleggsforfatteren går ut mot politikerprivilegier.

  Foto: Gorm Kallestad / NTB

meninger

På mitt aller første kommunestyremøte en gang på 1990-tallet, hvor jeg stilte ung, idealistisk, og som eneste representant for Rødt, skulle politikerlønna bestemmes, og jeg foreslo at den skulle settes til gjennomsnittlig kvinnelønn i kommunen. Forslaget ble sett på som helt urealistisk.

Det ble blant annet argumentert med at ingen ville ta på seg å være politiker for så lav lønn. Forslaget fikk bare min stemme. Det var kanskje ikke et helt realistisk forslag – men det er likevel et apropos at tanken om at politikere skal ha gjennomsnittlig kvinnelønn fremstår som latterlig eller utopisk. Hvorfor er det en selvfølge at kvinner har lavere lønn enn menn? Og hva skal politikere måle seg mot, når de skal fastsette sin lønn?

Norske politikere er blitt en lønnsadel. Det bekrefter rapporten som nylig kom fra et utvalg som har utredet prinsippene for politikerlønn: Stortingspolitikerne tjener mer enn 95 prosent av Norges innbyggere. Erna Solberg og resten av regjeringa er oppe blant de én prosent høyest lønte.

Det er på tide at politikerne kommer seg ned på jorda. De siste ti årene har lønnstillegget for stortingsrepresentanter vært det dobbelte av gjennomsnittet for alle lønnsmottakere, rundt 30.000 mot 15.000 kroner i året. Fortsetter det slik får alle stortingsrepresentantene millionlønn neste gang. Stortingslønna er i dag på 988.000.

Utvalget hevder at det er vanskelig å komme fram til enkle prinsipper for politikernes lønninger, men spør du oss er det enkelt: Få politikerlønningene ned. Deretter sørg for at politikerlønningene ikke vokser noe mer enn inntektene til vanlige folk. Nasjonalt kan det gjøres gjennom å følge folketrygdens grunnbeløp, slik pensjon, uføretrygd og andre offentlige ytelser gjør. Lokalt kan det gjøres ved å koble politikerlønningene med inntekten til de som jobber eller bor i kommunen.

Stortinget har en lønnskommisjon, bestående av en sorenskriver, en professor og en daglig leder. Denne kommisjonen står bak de årlige forslagene om økt lønn for storting og regjering, og er et fikenblad Stortinget gjemmer seg bak, som hindrer en åpen debatt når representantene bestemmer sin egen lønn. Rødt vil ikke ha en lønnskommisjon, som attpåtil kommer fra samfunnets øvre lag og driver godtgjørelsene oppover. Debatten om politikerlønninger må heller knyttes til hvordan verden ser ut for en hjelpepleier, en renholder eller en bussjåfør.

Mange kommunestyrer og fylkesting har vedtatt at politikerne lokalt skal få en viss prosent av godtgjørelsen for stortingsrepresentanter. Mange kommuner i Troms, som Nordreisa, Salangen og Lyngen har satt ordførerens godtgjørelse til 80 prosent av stortingsrepresentantenes godtgjørelse. I Tromsø er ordførerens prosent på 110 prosent, i Harstad 106,2 prosent og i Senja kommune 116 prosent.

Godtgjøringen til de andre folkevalgte i disse kommunene tar også utgangspunkt i stortingsrepresentantlønna. Dette er i praksis en lønnsheis, som gjør at når Stortinget øker politikerlønna, så går en rekke lokalpolitikere automatisk opp. 100 ordførere tjener allerede mer enn stortingsrepresentantene – opp mot 1,4 millioner kroner. Dette har gått for langt. Politikerlønningene må ned.

Mange folk som har lite fra før av – som lavtlønte, folk uten arbeid og pensjonister – møter sjelden raushet i møte med arbeidsgiver, staten og NAV. Men når det kommer til seg selv og sine er de andre politikerne uvillige til å kvesse sparekniven. Selv om godtgjørelsesutvalget bekrefter at politikerne er en lønnsadel, kommer de ikke med et eneste tiltak som vil endre på dette.

Rødt er det eneste partiet som har foreslått og stemt for lønnskutt for stortings- og regjeringsmedlemmer. Sist det var oppe til debatt på Stortinget, foreslo Rødt å kutte lønna med 20 prosent i solidaritet med de mange som har blitt arbeidsløse og permitterte under pandemien. Vi har også foreslått lønnskutt lokalt, både i Tromsø og på Fylkestinget. Det vil vi fortsette med.

Bli med på laget i stortingsvalget, og stem fram kandidater som er villig til å gi slipp på politikerprivilegiene. Kanskje kommer vi ikke ned på gjennomsnittlig kvinnelønn. Men vi må få ned forskjellene i samfunnet. Da kan ikke de folkevalgte rykke fra folk de er valgt av.