«Høyreregjeringa truer arbeidsplasser på sjø og land» skriver 2. kandidat for Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo i flere nordnorske aviser. Han viser til regjeringens forslag til klimaplan der det blir foreslått å øke CO2-avgiften.

Høyre er ikke mot en økning av CO2-avgiften, fordi det er det mest virkningsfulle tiltaket vi har for å få ned klimagassutslippene og det følger prinsippet om at forurenser betaler. Det er likevel viktig at en økning av CO2-avgiften blir kompensert og differensiert slik at det ikke slår feil ut.

Blant annet er det allerede etablert en kompensasjonsordning for fiskeflåten og regjeringen har varslet at en skal vurdere kompensasjon og differensiering på flere områder. Som fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen allerede har uttalt: «Å øke prisen på utslipp er ikke ensbetydende med å øke den samlede belastningen for fiskeriflåten». Men det passer nok ikke inn i historien til Prestbakmo og Senterpartiet.

Innleggsforfatter Erlend Svardal Bøe, Høyre Foto: Trygve Espejord

Det er spesielt å lese at Senterpartiet beskylder Høyre for å «true arbeidsplasser på sjø og land». Det er ikke Høyre, men Senterpartiet som vil si opp EØS-avtalen, som uten tvil er Norges viktigste handelsavtale. 80 prosent av all norsk eksport går til EØS-området og det er EØS-avtalen som gjør at vi har små kystsamfunn i nord.

Et eksempel er Husøya ytterst i havgapet på Senja som hvert år eksporterer fisk for en milliard kroner, og som er helt avhengig av god markedstilgang for å få solgt fisken sin. Om Senterpartiet får gjennom å si opp EØS-avtalen vil ikke det bare true arbeidsplasser på sjø og land, det vil være en fullstendig katastrofe for nordnorsk næringsliv fordi det vil strupe markedstilgangen for norsk sjømat.

For Høyre er det uaktuelt å tukle med EØS-avtalen, spesielt midt i en pandemi der vi opplever den største økonomiske krisen siden andre verdenskrig.

Og når Prestbakmo først løfter opp skatte- og avgiftspolitikken så kan vi jo se på partiene Senterpartiet vil måtte samarbeide med etter valget i høst om venstresiden får flertall. Det er ikke partier som er kjent for å ville senke skattene og avgiftene verken for folk eller næringsliv. Senterpartiet vil samarbeide med Arbeiderpartiet, og vil være avhengig av SV for å få flertall.

Både Arbeiderpartiet og SV har åpnet opp for å samarbeide med Rødt og MDG, som de også kan bli avhengig av for å få flertall. Arbeiderpartiet vil øke skattene og avgiftene med syv milliarder kroner, SV med 18 milliarder kroner, Rødt med 30 milliarder kroner og MDG med 32,5 milliarder kroner.

Da blir 1000-kronersspørsmålet: Hvor mye i skatte- og avgiftsøkninger vil Senterpartiet akseptere i eventuelle regjeringsforhandlinger med Arbeiderpartiet, SV, Rødt og MDG? Det er ingen tvil om at en rødgrønn regjering vil øke skattene og avgiftene for folk og næringsliv.

Etter at Høyre kom i regjering har skattene og avgiftene blitt senket for folk og næringsliv. Samlet har en vanlig familie fått om lag 66.000 kroner i skattelettelser siden 2013. Det bidrar til at flere familier kan beholde mer av sin egen inntekt. Selskapsskatten er redusert fra 28 prosent til 22 prosent. Det gjør at bedriftene får beholde mer av overskuddet sitt, slik at de kan investere enda mer i bedriften og sikre eksisterende arbeidsplasser og skape nye arbeidsplasser.

Norges vei ut av koronakrisen må handle om å skape mer, inkludere flere, legge til rette for nye arbeidsplasser og få folk tilbake i jobb. Næringslivet trenger ikke en rødgrønn regjering med Senterpartiet som øker skattene og avgiftene. De trenger bedre rammevilkår, trygghet og forutsigbarhet.