245 psykologer slår nå alarm om de mest sårbare barna og ungdommen som kan ende opp som de største taperne i koronapandemien. Dette er en alarm vi politikere må ta på største alvor og en bekymring som jeg deler med mine psykologkollegaer. For regjeringen har glemt at vi også trenger en psykososial beredskap gjennom pandemien, men ikke minst i tiden etterpå.

Barn og unges psykiske helse er svekket under pandemien. Flere strever og de sårbare har fått det vanskeligere. For hvordan går det egentlig nå med dem som allerede slet med ensomhet, angst, depresjon, spiseforstyrrelse eller andre psykiske lidelser. Hva med de barna som allerede hadde vondt i magen på vei hjem fra skolen – som nå bare har vært hjemme uten tilsyn eller tilgang på trygge voksne?

Det er en grunn til at Arbeiderpartiet er opptatt av at vi trenger en varig økt satsing på psykisk helse, noe vi har vært tydelig på også før korona rammet. Behovet og utfordringene var der også når samfunnet var i normaltilstand. Men siden pandemien stengte ned landet vårt, har Arbeiderpartiet løftet bekymringen og etterlyst en krisepakke også for den psykiske helsen. Vi trenger å iverksette et spekter av tilbud innenfor psykisk helse – fra tidlig forebygging til spesialisert behandling.

Jeg er skuffet over at regjeringen kun har kommet med småsummer til disse store og viktige oppgavene, som å arbeide målrettet for å motvirke en psykisk helsesmell. Arbeiderpartiet har nå presset på for å sikre 230 millioner kroner i krisemidler som skal gå til lavterskel psykisk helsetilbud i kommunene, dessverre mot Høyre og regjeringen sine stemmer. Dette er viktig, men ikke nok.

Vi er nødt til å prioritere en varig økt satsing på psykisk helse, ikke bare som krisetiltak. Vi må bygge kompetanse og sikre midler som sikrer oss flere psykologer og annet helsepersonell både i den forebyggende førstelinje og i andrelinja som er spesialisthelsetjenesten. Å bygge opp den psykiske helsetjenesten tar tid, det krever økonomi og vi er allerede på etterskudd. Vi trenger et varig løft og vi vil trenge det enda mer i tiden etter pandemien. Det er rett og slett livsviktig.

Hjelpetelefonene oversvømmes av innkomne samtaler fra mennesker i dyp krise. FHIs egne undersøkelser fra november og desember viser at flere sliter med psykiske plager og ensomhet. De som sliter mest er de unge og de som bor alene. 1 av 4 sier at de ikke er fornøyd med livet. Dette er fakta som må få alarmklokkene til å ringe.

Det har lenge vært behov for å løfte psykisk helse høyere opp på den politiske dagsorden. Det nytter ikke kun med fine og velmenende ord. Det som trengs, er prioritering gjennom politikk og aller viktigst penger som sikrer flere stillinger, flere lyttende og hjelpende ører og hjelp.

Det har Arbeiderpartiet også prioritert i vårt politiske program og i Stortinget i Stortinget, fordi vi vil ha en varig satsing på psykisk helse. Vi trenger det i normaltilstand, vi tenger det i krisetid og ikke minst må vi sørge for at helsevesenet er forberedt på bølgen av ettervirkninger som kan komme etter pandemien.

Arbeiderpartiet vil fortsette å kjempe for og prioritere løft for den psykiske helsen. Vi har rett og slett ikke råd til å la vær!