Befolkningsutviklingen for 2020 ble offentliggjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) tirsdag 23. februar. Tallene er dyster lesning for spesielt distriktskommunene. Denne negative utviklingen har ikke kommet over natta, men har skjedd over lang tid. Professor Victor Norman har ledet et utvalg som har sett på demografiutviklingen i distrikts Norge, og utvalget har også kommet med mange konkrete forslag som kan gjøre distriktene mer attraktive. Jeg skal kommentere noen av forslagene.
De fleste argumentene for å bo i en distriktskommune er at det er god plass, rein luft, fin natur, ingen køer og det er oversiktlig, trygt og godt. Men det er altså ikke nok, de fleste unge vil bo i en by, og i distriktene er det en overvekt av eldre mennesker. Når folketallet går ned i kommunen, reduseres også inntektene fra staten, samtidig som utgiftene ikke reduseres tilsvarende. Enkelt forklart medfører det at kommunen får problemer med å opprettholde det gode tilbudet til sine innbyggere. Men vi ser at folketallet går ned også i kommuner som har en positiv næringsutvikling og der kommunen har god økonomi. Hva kan da være årsaken til at unge flytter fra distriktene og til byene?
Nevnte demografiutvalg ramser opp mange tiltak som f.eks. førerkort for sekstenåringer, mer målrettet distrikts- og næringspolitikk, gratis barnehage, infrastruktur og mye mer. I denne omgang skal jeg ta for meg infrastruktur som er helt grunnleggende for å snu den negative trenden.
I mange distriktskommuner har fiberutbyggingen vært en suksess, og helt avgjørende for enkelte bedriftsetableringer. Målet må være 100 prosent fiberutbygging eller tilsvarende trådløst bredbånd, slik vi har det i store deler av vår region. Det er også svært viktig for dem som må ha hjemmekontor i disse koronatider.
Vi har ikke jernbane i vårt fylke, og fly er for mange det viktigste transportmiddelet. Kortbanenettet har vært en suksess, men det er generelt for få avganger i dag. For å kunne få flere avganger må flypassasjeravgiften fjernes permanent, og ikke bare for 2021, som det foreløpig er bestemt.
Det vi imidlertid er mest avhengig av er vei. I vårt fylke er det gjort mye de siste årene når det gjelder riksvei, og det er vel og bra. Men i Troms og Finnmark har vi 4.500 kilometer fylkesvei som for mange er viktigere enn riksveien. Vi har et vedlikeholdsetterslep på ca. 11 milliarder kroner på fylkesveiene. På mange av disse veiene er det skredfarlige strekninger som gjør det svært utfordrende, både for fastboende og bedrifter. De siste dagene har vi opplevd mange dager med stengte veier og innstilte ferger, som for eksempel på Senja, i Alta og Skjervøy kommune.
Mye av dette kan vi gjøre noe med. Vi kan satse på å vedlikeholde veiene våre adskillig bedre. Vi kan skifte ut gamle ferger. Vi kan skredsikre viktige strekninger på en helt annen måte enn i dag. Vi kan fjerne flypassasjeravgiften på alle mindre fly som betjener Distrikts-Norge. Vi kan bygge ut fiber eller trådløst bredbånd i hele landet. Skal vi snu den negative trenden, ja, da er det politisk vilje som må til, og ikke bare tomme ord.