Det er lite positivt å si om den globale koronapandemien, enda mindre om effekten den har for reiselivsnæringa. Vi kan likevel bruke tida til å utvikle denne viktige næringa for Nord-Norge, slik at vi i fremtida tar imot gjester som blir lengre og opplever mer. I lag kan vi jobbe for at dette ikke blir sjansen som glipper.

Før koronaen rammet og lammet verden omsatte reiselivsnæringa i Nord-Norge for 22 milliarder kroner. De fem siste årene før pandemien økte sysselsettinga i det nordnorske reiselivet med over åtte prosent og de hadde i 2019 flere enn 19.000 ansatte. En raskt voksende næring har bidratt til at nordnorsk økonomi har vært mer vekstkraftig enn resten av landet.

Det brå og alvorlige bruddet med denne positive utviklinga kommer tydelig fram i Konjunkturbarometer for Nord-Norge som nylig ble lagt fram, og er også kartlagt av blant andre Kunnskapsparken Bodø. I fjor spurte forskerne herfra 141 nordnorske reiselivsbedrifter om hvordan pandemien påvirket dem. «Reiselivsnæringen er svært presset», er den korte oppsummeringa i rapporten Fremtiden for reiselivet i Nord-Norge etter korona.

Liv B. Ulriksen er konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge Foto: Marius Fiskum

Sju av ti bedrifter var usikre på hvordan fremtida ser ut for bedriften, og bare tre av ti forventet å unngå konkurs. Nordnorske reiselivsbedrifter lurer altså kort og godt på om de klarer én dag til. Så langt har det likevel vært få konkurser i nord, og vi ser at mange bedrifter allerede har tatt gode grep i møte med nedstenginger og reiserestriksjoner. Det er altså både tid for og vilje til å tenke nytt i nordnorsk reiseliv.

Og da har vi en forpliktelse til å samtidig tenke klima og miljø. Fraværet av turister presenterer et mulighetsrom, hvor vi nå sammen kan jobbe for å dreie næringen i en mer klimavennlig retning.

«Én dag til» er tittelen på SpareBank 1 Nord-Norges samarbeid med reiselivsnæringa, hvor vi ønsker å bruke denne sesongen og de nærmeste årene til å utforske mer bærekraftige løsninger i sektoren. La oss sammen jobbe for at folk blir én dag til på alle de bra stedene her nord. Under en «Samtale om nord» på årets TIFF kom professor i samfunnsplanlegging Anniken Førde ved UiT med den samme oppfordringa:

«Det vokste så fort. Turistene kom før vi hadde ei reiselivsnæring. Vi hadde ikke den infrastrukturen som er nødvendig for å ta imot så store mengder turister, men står i en situasjon der vi er i fare for å bli springende etter. Vi trenger mer langsiktige strategier».

Vi søker derfor 100 nordnorske reiselivsaktører som vil bruke neste sommer til å utvikle og teste nye produkter og tilbud som frister gjester, enten de har reist kort eller langt, til å bruke én dag til på stedet. Slik kan den nordnorske reiselivsnæringa komme tilbake og fortsatt vokse etter koronakrisa, men på en mer klimavennlig måte: Én turist som blir i sju dager bidrar til færre utslipp og forsøpling enn sju turister som stopper én dag. Slik vil reiselivet også bidra godt til FNs bærekraftsmål om å skape bærekraftige byer og lokalsamfunn. Et av delmålene til dette bærekraftsmålet er å «redusere byenes og lokalsamfunnenes negative påvirkning på miljøet, med særlig vekt på luftkvalitet og avfallshåndtering i offentlig eller privat regi».

Vi vet allerede at det er stor vilje til omstilling og nytenking i den nordnorske reiselivsnæringen, og kanskje er det nå en mulighet nå å tenke nytt, langsiktig og enda grønnere for fremtiden? Det vil bli krevende å velge de 100 bedriftene som skal få 60.000 kroner hver fra Samfunnsløftet til denne testfasen sommeren 2021. Derfor har vi satt sammen fire regionale juryer der landsdelens destinasjonsselskap er med. Juryen vil også se etter de aktørene som utvikler produkt med utgangspunkt i den lokale kulturen og identiteten, og som viser at verdiskapning forblir på destinasjonen eller i lokalregionen. Det gjør vi fordi et bærekraftig reiseliv også handler om verdiskapning. FNs bærekraftsmål om anstendig arbeid og økonomisk vekst har som delmål å fremme en bærekraftig turistnæring som skaper arbeidsplasser og fremmer lokal kultur og lokale produkter.

Etter årets sommersesong får ti av de 100 bedriftene ytterligere 200.000 kroner for å gjøre testen til en permanent løsning. Gjennomføringsevne, resultater og hvordan de viser vei mot grønn omstilling er noe av det vi ser etter hos de ti.

Den langsiktige effekten av prosjektet «Én dag til» blir altså nye nordnorske opplevelser som får gjester til å bli minst én dag til, uten at det forlengede oppholdet belaster det globale klimaet eller det nordnorske miljøet. Den kortsiktige effekten, derimot, blir en bonus for alle oss som bor i nord og etter all sannsynlighet bør planlegge årets sommerferie som en kortreist tur. Vi trenger ikke gråte over spilt sololje. I stedet kan vi velge mellom minst 100 nye opplevelser i vår egen landsdel. Opplevelsene gir oss sannsynligvis mersmak for egen del og gjør oss til stolte ambassadører. God tur!