Det er et stort engasjement rundt geita for tida. Det er ikke rart, hvem elsker vel ikke denne vakre skapningen, som passer utmerket inn i det norske fjellandskapet? Likevel er hun hodebry for Tine, vårt samvirke. Geita er nemlig ikke lønnsom nok.

Tine har bestemt at Balsfjordosten skal fases ut. I tillegg skal Kvitlinosten ikke selges til dagligvarebutikker lenger, denne skal isteden bare selges til storhusholdninger. Dette har møtt stor protest fra oss geitemelksprodusenter og osteglade folk.

For å svare for seg, kalte Tine nylig inn til nettmøte med tema «Geitemelk, markedssituasjon, og utfasing av Balsfjordsosten». Vi fikk høre det vi har hørt utallige ganger før: «Det handler om lønnsomhet».

De viktigste prinsippene i et velfungerende landbrukssamvirke er at det er bondeeid og bondestyrt. Ingen av oss geitemelksprodusenter har vært med på å bestemme at Balsfjordosten skal fases ut. Ingen av oss geitemelksprodusenter er en del av Tines sentralstyre.

Bondestyrt?

Og ikke misforstå meg. Jeg er en tilhenger av det norske samvirkesystemet, med markedsregulering. Det er helt unikt og gjør at vi unngår et ustabilt marked og produksjon under kostnadspris, som vi ser i EU. Det gjør at vi kan ha matproduksjon i hele Norge. I et samvirke er ikke alle produksjoner like effektive eller lønnsomme. Sammen sørger vi for norsk matproduksjon, og total sett skal økonomien være i pluss. Samvirkebedriften Tine gikk med 1992 millioner i overskudd i 2020. Det nye meieriet på Storsteinnes er budsjettert til 200 millioner, men trenger ytterligere 10 millioner for å fortsette å produsere Balsfjordosten. Dette blir ikke prioritert.

Hva hjelper det da at vi forrige uke, igjen, fikk høre fine ord om geitemelk. Det kan vi ikke ta seriøst! TINEs fremtidsplaner for geitemelk er at det skal produktutviklers, markedsføres, og satses på eksport. Det har vi også hørt før.

Markedsføring er nødvendig og bra. Produktutvikling har Tine også vært gode på. Det er ikke her problemene ligger. Problemet ligger i at disse nye produktene ikke når markedet, eller blir tatt ut av hyllene etter kort tid. Tine har hatt prøveprosjekter av Fetaost, is, rømme og smør av geitemelk. Jeg som gårdsyster av geitemelk treffer stadig vekk folk som lurer på hvor det har blitt av disse gode produktene.

Derfor er det vanskelig å tro på at Tine sin strategi nå er riktig. Å fase ut produkter som Balsfjordost og Kvitlin kan ikke være god strategi. Det er halvfaste oster, som er trygge oster når det gjelder markedsføring fordi de har en relativ lang holdbarhet. Ostene er i tillegg kjente varer og etablert i markedet.

Det å utvikle nye produkter er derimot risikofylt. Det tar lang tid og er kostbart, og hvis de lykkes må det også bygges produksjonskapasitet for disse nye produktene. Erfaringsvis ser vi at disse geitemelksproduktene til Tine ikke blir lenge i markedet. Så nyutvikling er minst like dyrt som videreføring av Balsfjordost, bare mer usikkert. Likevel velger Tine denne strategien, i stedet for å satse og investere i en god ost som Balsfjordost.

Tine burde lære av hvordan vi lokale gårdsystere driver. Vi kan få en høyere pris for våre produkter fordi osten er produsert av fersk melk, har et lokalt preg og ikke er et volumprodukt. Disse konkurransefortrinnene har Balsfjordosten også.

Veien til Balsfjord-suksessen har ikke vært enkel. Det trengs høy kvalitet på geitemelk til hvitoster. Kvalitetsreglene for melka har blitt strengere, vi har selektert bort geiter som ikke tilfredsstilte kravene, og avlsarbeidet har blitt intensivert. Nå har geitemelka i Norge høy kvalitet. Bøndene oppfylte Tine sine krav, og Tine skulle da få omsatt geitemelka.

For noen måneder siden foreslo Tine å ta ned forholdstallet til 0,93. Faglagene stemte imot og forholdstallet forble 0,94 som i flere år tidligere. Det betyr at vi bare får levere 94 % av melkekvoten, og det er ikke lønnsomt!

Det er derfor ikke rart at geitemelkprodusenter protesterer.

Geitemelkprodusentene har krav på en ny strategiplan der målet er at vi kan levere 100 % av vår kvote. Melka skal anvendes til geitemelkprodukter av høy kvalitet. Tine må bruke konkurransefortrinnet disse produktene har, og fremme dem i markedsføringa. Først og fremst i Norge. Når det gjelder geit, må Tine tenke samvirke, tenke nytt, være kreativ og fleksibel.

«Det skal satses, vi ønsker dere med i Tine,» ble det sagt forrige uke. Ja, gjør det! Vi som produserer geitemelk og ost av geitemelk på gårdsnivå har mye å bidra med. Ta oss med i satsingen!