Debatt:

Fergeprisene – et konkret uttrykk for at Ap mener alvor i distriktspolitikken

Fylkeskandidatene fra Troms Arbeiderparti skriver her om fergeprisene.

FERGEPRISER: Arbeiderpartipolitikerne skriver om deres ønsket om å kutte i fergeprisene.   Foto: Paul Kleiven / NTB

meninger

Nye tall fra SSB viser at det ble 1143 færre i Troms og Finnmark i 2020. I 2019 ble vi 939 færre. I 29 av 39 kommuner går folketallet ned, blant anna i våre hjemkommuner Lavangen og Målselv. Hos resten er økningen beskjeden, fortrinnsvis i byer som Tromsø, Harstad og Alta – men også med hederlige lyspunkt, som i Karasjok og Kautokeino.

En del kan forklares med internasjonale utviklingstrekk. Verden urbaniseres. I 2050 vil nærmere 70 prosent av jordas befolkning bo urbant, ifølge samfunnsforskerne i Ipsos. Å finne treffsikre motsvar er krevende for alle, men befolkningsnedgang i distriktene er ingen naturlov.

Arbeiderpartiet har presentert sitt største distriktspolitiske løft siden 1970-tallet. Den røde tråden er å sikre bosetting og aktivitet i hele Norge, ikke minst i nord. Nord-Norge er en avgjørende del av norsk økonomi. Livskraft og bosetting i nord er sikkerhetspolitisk nødvendig. Derfor er det også av nasjonal interesse at sentralisering snus til satsing. Det må være attraktivt å bo i et sterkt og levende Nord-Norge, der det offentlige er en medspiller og ikke en motspiller i utviklingen.

Som nevnt, fikk Arbeiderpartiet nylig med seg stortingsflertallet på å kreve halvering av fergeprisene. Det har mange fått med seg. Mindre kjent er vår programfesting av at ingen statlige tjenestesteder skal vedtas nedlagt i kommende fireårsperiode, noe som gjelder alle sektorer: Nav-kontor, trafikkstasjoner, politi, forsvar, campuser osv.

I snart åtte år har vi sett statlige virksomheter bli bortsentralisert med pennestrøk, med store konsekvenser for folks fremtidsutsikter og boligsituasjon. Ingen minister i en Arbeiderparti-ledet regjering skal gjennomføre politikk uten at konsekvensene for lokalsamfunn i distriktene først er kartlagt.

Nye statlige arbeidsplasser skal legges utenfor Oslo. Veksten innenfor eksisterende statlige arbeidsplasser skal fordeles mellom by og land. Vi vil ha flere desentraliserte utdanningstilbud, sånn at folk slipper å dra langt for å få ny kunnskap. Vi vil etablere nærtjenestesentre for pass, folkeregister, skatt, polititjenester samt andre tilbud som kan bidra til at folk slipper å reise langt for små ærender.

Styrking av fylkeskommuner og kommuner, kulturliv og idrett, skal bidra til gründerskap og større mangfold av tilbud. Kvinner som bor langt fra sykehus skal ha jordmor med i ambulansen, bedre tilgjengelig svangerskaps- og barseltilbud hos jordmor, flere hjemmebesøk og styrket kvinnehelsetilbud for øvrig. Det handler om å være trygg – også i distriktene.

Så er det på tide at ressurser i nord også gir vekst i nord. Nord-Norge har opplevd økonomisk vekst de siste årene, men verdiene legges i for liten grad igjen i lokalsamfunnene. Dette er «det arktiske ressursparadokset». Arbeiderpartiet ønsker en aktiv næringspolitikk med en sterk stat som investerer og satser på ny industri. Mer av ressursene må foredles, videreutvikles og ledes fra nord.

Arbeiderpartiet vil ha mer torsk til kystflåten og har sagt nei til at regjeringens beslutning om å flytte 7477 tonn av torskekvoten fra kystflåten til trålerflåten. Fordi vi skal styrke kysten, ikke svekke kysten. Mer fisk må på land og skape arbeidsplasser i nord. Skal vi få til målene om å skape større verdier og flere arbeidsplasser av havet må vi å ha planer for at nye og eksisterende næringer kan sameksistere. Derfor tar vi blant annet initiativ til en egen industriplan for Barentshavet og Norskehavet.

Regionavtaler mellom staten, kommuner og regioner skal sikre utvikling og vekst i hele landet og langsiktige rammer for næringsliv, transport, bosetting, utdanning og velferd. De regionale utviklingsmidlene som regjeringen har strupte, skal igjen økes.

Etter snart åtte år med en høyreregjering som har prioritert privatisering, sentralisering og kutt i velferd for folk flest, er det på høy tid med en ny kurs. Det vil kreve politiske krafttak og sterk vilje. Den viljen har Arbeiderpartiet. Nå må det også bli folk i distriktenes tur – fordi både by, land og Norge trenger det.