Men kan alle «kallenavnene» skape forvirring og identitetsutfordringer? Tromsø benevnes allerede som «Nordens Paris», «Ishavsbyen», «Porten til Ishavet» og «Arktisk Hovedstad».
Som om ikke dette var nok lanseres nå enda en ny profil; «Norges København».
Søker om støtte til ny satsing: Vil gjøre Tromsø til «Norges København»
MEN, la meg først av alt ile til å si at jeg bejubler Tromsø Sentrum og Visit Tromsø sitt initiativ for å øke Tromsøs tiltrekningskraft på unge voksne. Riktig og viktig.
Men så var det
dette med København.
I all merkevareteori handler det om å bygge merkevaren rundt produktet eller selskapets unike posisjon. Hva er unikt med Tromsø og som ikke lar seg kopiere av andre byer og steder?
Dernest handler det om å bygge merkestyrke ved konsistentkommunikasjon over tid, basert på den unike posisjonen.
De som lykkes i dette arbeidet skaper enorme verdier, hvor verdsettelsen av merkevaren langt kan overskride verdien av produktet. (Nike, Coca-Cola, Apple, etc.)
Dette skyldes at merkevaren tillegges kvaliteter som i forbrukerens øyne gir økt attraktivitet, og derved styrket konkurranseevne og økt lønnsomhet. Merkevaren bidrar direkte til at man fremstår annerledes og sterkere i konkurransen, og muliggjør en effektiv differensieringsstrategi fra de en konkurrerer mot. For Tromsø handler det om byer i Sør-Norge, og i verden for øvrig.
Tilbake til Tromsø. Hva er byens nåværende profil? Hva er ønsket profil? Hva er unikt med Tromsø? Hva er det som ikke kan kopieres av andre? Og ikke minst – hvem konkurrerer vi mot?
«Nordens Paris» har en historisk referanse til velkledde tromsøkvinner inspirert av den da gjeldende parisermoten. Neppe særlig aktuell, verken i dagens moteverden eller i dagens motebilde.
«Ishavsbyen» og «Porten til Ishavet» har en sterk historisk referanse til fiskeri- og fangstbyen Tromsø, og Tromsø som utgangspunkt for polare ekspedisjoner. Posisjonen er oppnådd på grunn av Tromsøs unike beliggenhet og byens unike kompetanse.
Senere er denne posisjonen forsterket, blant annet gjennom etableringen av Meteorologisk institutt, UiT og Polarinstituttet.
«Arktisk Hovedstad» er en posisjon Tromsø i første rekke har oppnådd basert på det historiske utgangspunktet som nevnt over. Men ikke minst, og i betydelig grad, forsterket gjennom etableringen av Arktisk Råd sitt permanente sekretariat i Tromsø, og et økt stormaktsøkelys på trusler og muligheter i det sirkumpolare området innenfor mange sektorer.
Således er denne posisjonen naturlig å innta. Den er både basert på Tromsøs historie, og dessuten på den sterke formelle posisjonen byen har fått gjennom de senere årenes etableringer.
Dette gjelder ikke minst de store investeringene i forskningssektoren, der Tromsø hevder seg internasjonalt med hensyn til arktisk kunnskapsproduksjon.
Dette handler om Tromsøs unike posisjon.
Hva så med «Norges København»? Jo, Tromsø ligger også ved sjøen og har i likhet med København en kompakt bykjerne. Men derfra begynner likhetene å bli færre. Vi mangler et Nyhavn med kald pils og vrimmel, et Tivoli for forlystelser og Strøget for shopping.
Legger jeg til kulturtilbudene i København og rollen som hovedstad siden 1443, er det ikke mye igjen som gjør det naturlig å ville la seg assosiere med København. Med unntak for de hyggelige menneskene som preger begge byer.
Kanskje posisjonen som «Norges København» kunne passe bedre for Kristiansand? Historisk, klimatisk og med et kompakt og sjøvendt sentrum, trehusene i Posebyen, med forlystelser i Dyreparken og kulturinstitusjoner av høy internasjonal klasse. Og oppkalt etter kong Christian IV, Danmarks og Norges konge fra 1588 til1648.
Likevel vil jeg understreke at det neppe er en god idé selv for Kristiansand å forsøke å kopiere København. Når Kristiansand på mange måter er blitt Norges ferieby nr. 1 så er det fordi de har bygd sin konkurranseevne rundt de kvaliteter og attributter byen har naturlig, og det de i tillegg har bygd opp, uten å kopiere andre.
Selv om det ikke er øremerket mye penger til «København-prosjektet», mener jeg at en helhjertet satsing på å bygge posisjonen og merkevaren Arktisk Hovedstad med større sannsynlighet vil bidra til å styrke Tromsøs arktiske kvaliteter og fortrinn, og tiltrekke seg unge mennesker og bedrifter til å etablere seg her, og unge mennesker til å ville feriere her.
Arktis er eksotisk nok i seg selv – byen og omgivelsene likeså.
Når en i tillegg kan titulere seg som Hovedstad burde det signalisere Tromsøs rolle som viktig knutepunkt i nord og være et strålende utgangspunkt for dyktige og profesjonelle mennesker til å lage en vinnende strategi for Tromsø både på kort og lang sikt!
Urban villmark, universitetsbystatus, et mangfoldig uteliv og kulturturisme kan være stikkord i denne sammenheng.
Byens beliggenhet og kvaliteter muliggjør villmarksopplevelser, skiopplevelser, livlige «after ski»-opplevelser, «pust-opplevelser», badelandopplevelser og ikke minst «fine dining» og store kulturopplevelser.
Alt innenfor et kompakt sentrum med nærhet til natur og villmark.
Naturlig for oss, men unikt i en nasjonal og internasjonal sammenheng.
Denne unike posisjonen gir Tromsø en konkurransefordel som best kan utnyttes ved å satse helhjertet og samlet om å bygge merkevaren/superbrandet som Arktisk Hovedstad – konsistent og over tid.
En slik tenkning muliggjør flere subbrands. Eksempler kan være «Utelivsbyen i Arktis», «Kulturbyen i Arktis», «Universitetsbyen i Arktis», «Gateway to the Arctic».
Som brukt riktig, og i sammenheng med superbrandet Arktisk Hovedstad, også skulle kunne favne kampanjer rettet mot unge voksne-segmentet for å øke Tromsøs tiltrekningskraft.