Til Yngve Myrvoll. Du kan være glad for at iTromsø tillater deg å bruke politiuniformen i avisen for å høste autoritet til dine personlige meninger om rusreformen. Saken din trenger all drahjelp den kan få.

Det er nemlig ingen enkel oppgave å tilbakevise anbefalingene fra Verdens Helseorganisasjon, Global Commission on Drug Policy, The Lancet, FNs høykommissær for menneskerettigheter, FNs toppledergruppe, FN-kontoret for narkotika, Riksadvokaten, Psykologforeningen, Sykepleierforbundet, Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid, Fagrådet - rusfeltets hovedorganisasjon, Fellesorganisasjonen, Forandringsfabrikken og brukerorganisasjoner (for å nevne noen).

Folk tar overdoser og får rusutløste psykoser mens vi skriver. De burde ringe 113, men lar være, i frykt for at politiet skal troppe opp med anmeldelse. En 16-åring som ransakes i full offentlighet får inngravert «kriminell» på selvbildet når politibetjenten fisker opp en ulovlig pose fra baklomma.

Et altfor tidlig rulleblad knuser effektivt drømmen om å bli sykepleier, eller kanskje politimann. Hva nå? Mens han avleverer tisseprøve under oppsyn, sprer ryktet seg til skolen, til familien. Kompisene vet det. Favorittlæreren vet det. Tanter, onkler og besteforeldrene vet det snart.

Han var sårbar fra før av – nå er han kriminell. Stigmaet tar bolig i kroppen. Den raskeste veien ut av skammen er rus – mer rus, sterkere rus.

Dette har vi drevet med å årevis. Et mislykket «eksperiment med ungdommen» (dine egne ord). Resultatet? For utenom null signifikant effekt på ungdommers rusbruk (noe økning i cannabis og kokain de siste årene (fhi, 2021)), har eksperimentet ført med seg selvmord, traumer og utenforskap.

Dersom du vil lære mer om konsekvensene av dagens ruspolitikk, se straffskader.no.