Jeg leser med stor interesse debattinnlegg om boligbygging og utvikling i Tromsø og omegn.

Mesterhus peker i sitt innlegg den 24.02.2021 på at det er et stort flertall som ønsker eneboliger og ikke vil bo i blokk, hele 8 av 10 barnefamilier ønsker enebolig/småhus. Sykepleiere som ikke har råd til å kjøpe i byen, fordi det er for dyrt. Så vidt jeg har fått med meg, så er det flere partier som har ønsket og utrykt at eksempelvis ansatte og drift av kommunen ikke må være på rådhuset, så det bør legges til rette for utvikling av arbeidsplasser i distriktet, for eksempel Pål Julius fra SV i innlegg den 3.1.2021.

Det kan fikses! Det gjelder bare å gi det rette avtrykket i kommende rullering av kommuneplanens arealdel. Store deler av Tromsøs distrikt er i kommuneplanens arealdel lagt med formål LNFR – en forkortelse for Landbruk, natur- og friluftsliv og reindrift. Altså områder der man ønsker å bevare og sørge for at det er områder som ikke blir utnyttet til annet enn disse formålene.

Boliger eller andre bygg i slike LNFR-områder, blir ofte og ganske konsekvent stanset av byggesak, fordi det som ønskes bygget/utviklet – ikke samsvarer med det politiske fotavtrykket som er gitt i kommuneplanens arealdel. Kommuneplanens arealdel kan sees på som et politisk avtrykk til styrende partier, om hva man ønsker for kommunen i fremtiden, for eksempel parkeringskrav, størrelse på hus og hvilke områder man tillater spredt utbygging i osv.

Når kommuneplanen nå etter hvert skal opp til rullering – det vil si – ny behandling, skal det på nytt settes et fotavtrykk for hva kommunen tillater av utnytting, utbygging og utvikling i fremtiden.

Om man da fra politisk side og i administrasjonen kommer til en enighet om å gjøre noe for disse LNFR-områdene, som allerede er bygget med hus fra tidligere tider, til og med før plan- og bygningsloven trådte i kraft for distriktet, så er det, kjære distriktsboligeier, en mulighet til å fikse «bygge-problemet».

En byggesak i distriktet med dispensasjon fra LNFR formålet, for oppføring av for eksempel en utebod på 15 kvadratmeter, vil nok helt sikkert koste godt over 10.000 kroner bare i gebyr. Hadde du satt opp boden i byen er det god mulighet for at den hadde vært gratis – om det var unntatt søknadsplikt. Det er altså stor forskjell i pris om du har god plass på landet og ønsker å gjøre noe eller om du bor i den fortettede bymassen.

Men, tilbake til løsningen! I mai 2020 kom KMD med en veileder til hvordan kommunen kan legge til rette for en utvikling av disse områdene. Under her sitat fra forordet til veilederen «Planlegging for spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse i landbruks-, natur-,frilufts- og reindriftsområder» [1]

«Ved å bruke LNFR-spredt bebyggelse og planbestemmelser på en gjennomtenkt måte i kommuneplanens arealdel, kan kommunestyret prioritere hvor det er ønskelig å legge til rette for spredte næringstiltak ut over det som faller inn under landbruksbegrepet, hvor det bør tillates boliger foran næring eller fritidsboliger, osv. En planmessig avsetting av områder for spredt bebyggelse kan redusere potensialet for konflikt og stimulere til positiv utvikling i et område. Det kan gi kommunen bedre mulighet for å prioritere mellom ulike tiltak i et LNFR-område når det er begrensede muligheter for utbygging. Bruk av LNFR-spredt bebyggelse, i tillegg til det ordinære arealformålet Bebyggelse og anlegg, gir kommunen mulighet til å legge til rette for eksempelvis enkeltboliger til eksisterende grender, oppnå god utnyttelse av eksisterende infrastruktur, tilrettelegge for lokalt næringsliv (nye eller utvidelse av eksisterende virksomhet) samt å ivareta verdifulle landskapselementer også i de mer alminnelige "hverdagslandskapene".

Legg merke til mine uthevninger. Veilederen legger til rette for utvikling og muligheter til næringsliv og boliger, og en endring av planverket kan, redusere potensialet for konflikt og stimulere til positiv utvikling! Hadde ikke det vært flott å få til, i et distrikt, med utviklingsmuligheter for folk og næringsdrivende.

Spesielt i punkt 1.5 på side 13, som vist under her, har veilederen sagt noe om de områdene som allerede er bebygd, og her ligger nøkkelen til utvikling!

«1.5 Kommuneplanens arealdel og eksisterende bebyggelse i LNFR-områder:

Når kommuneplanens arealdel rulleres bør kommunen ta stilling til eksisterende bebyggelse i LNFR-områder, dersom det ikke er gjort tidligere. Det innebærer at kommunen bør vurdere om bebygde eiendommer skal settes av til spredt bebyggelse, og hvilke bestemmelser som bør gis for bebyggelsen i disse områdene. Mange kommuner har et stort antall eksisterende boliger, fritidsboliger og annen bebyggelse liggende i LNFR-områder, uten at disse i kommuneplanens arealdel er angitt som spredt bebyggelse etter § 11-7 nr. 5 bokstav b). Tiltak på slik eksisterende bebyggelse, inkludert tiltak som er unntatt fra søknadsplikt etter pbl §§ 20-5 og 20-6, er ikke tillatt i disse områdene. Når arealene ikke er avsatt til LNFR-spredt bebyggelse, vil tiltak som ikke er direkte knyttet til landbruk, reindrift eller gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, være avhengig av byggesaksbehandling og dispensasjon. Det er fordi tiltakene ikke er i samsvar med vedtatt arealplan, jf. pbl § 1-6. Et slikt krav om dispensasjonssøknad kan oppleves som lite forutsigbart, komplisert og dyrt for grunneierne, uten at den ekstra saksbehandlingen gir bedre styring med arealbruken. Samtidig kan dispensasjons- og byggesaksbehandlingen være ressurskrevende for kommunen og sektormyndighetene som skal ha den til uttalelse».

Om nå kommunens politikere og administrasjon har tid og vilje til å gjøre noe med disse områdene som har bebyggelse fra tidligere og som ligger i LNFR-land, ja så kan det være mulighet for å utvikle og bygge på disse eiendommene også, i nær fremtid.

Et annet tema, som jeg tenker kommunen også må se nærmere på, er Kvaløyas pendlersone – der et vedtak i kommunestyret mer enn 10 år siden, lammer utvikling av Kvaløyas boligområder. Alt på grunn av en avtale med Statens vegvesen – der man venter på bedring av forbindelse over brua! Men skal vi vente på bru i 10-15 år til, eller kan man sette opp en ferge?

Hva tenker kommunens politikere om dette, vet de at det var en bolig-telling tilbake på 2000-tallet som ligger til grunn for stans av utvikling av boliger og boenheter på Kvaløya. Og er denne avtalen virkelig noe vi skal bygge videre på – og hvor lenge skal den stå urørt?

Med dette ønsker jeg at Tromsø kommune må se på mulighetene som ligger i KMD-veilederen «Planlegging for spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse i landbruks-, natur-,frilufts- og reindriftsområder» når kommuneplanen skal opp til rullering og at vi tar inn over oss at Tromsø by er så mye mer enn bare Tromsøya.

Legg en god plan – få fornøyde innbyggere!