Debatt:

Har vi en bærekraftig boligpolitikk for distriktet i Tromsø?

Hvordan skal vi få ny arbeidskraft til bygda, dersom ingen får bygge hus? spør Lakselvbukt Arbeiderlag.

Lakselvbukt Arbeiderlag ved Mari-Ann Benonisen, leder, og Walborg Fossan, nestleder  Foto: Privat

meninger

Mandag 8. mars leste vi på itromso.no om et ungt par som ønsker å bygge hus i Lakselvbukt. For oss som allerede bor her bejubler vi slike initiativ, for er det en ting vi trenger, så er det at unge folk flytter til bygda. Her har vi altså et ungt par som ønsker å etablere seg i Lakselvbukt. Første søknad ble sendt Tromsø kommune for ett år siden. Kontrakten for husbygging er signert og hustegningen er klar, det eneste som mangler er klarsignal fra kommunen.

For få år tilbake hadde vi en liknende sak der et ungt par ønsket å etablere seg og bygge hus i Lakselvbukt. Også de møtte på hindringer og det endte med at familien flyttet til nabokommunen Balsfjord. Her gikk vi glipp av et ungt par med tre små barn som var villig til å bosette seg i bygda.

Vi som bor og lever i Lakselvbukt har opplevd en markant befolkningsnedgang de siste tiårene. På 20 år har elevtallet gått ned med ca 40 elever. I dag er det rundt 20 elever på skolen og ca 9 barn i barnehagen, altså en drastisk nedgang.

For å få mer forutsigbarhet for innbyggere bosatt i distriktet, fremmet Arbeiderpartiet sammen med samarbeidspartiene mange viktige punkt i «Arealplanens samfunnsdel» som ble vedtatt i juni 2020. Det viser at det er politisk vilje for å satse på bygdene i Tromsø. Nå mangler det bare at det som er forankret i politiske vedtak også gjennomføres i praksis. «Alt henger sammen med alt», sa Gro Harlem Brundtland en gang. Det er mye sannhet i det utsagnet.

En av uttalelsene fra administrasjon i denne spesifikke saken er at det allerede finnes tomter i Lakselvbukt. Det er helt korrekt! Det finnes tre tomter som alle ligger i et allerede etablert boligfelt. Tomtene ligger inneklemt mellom allerede oppsatte hus. I snart 30 år har disse tomtene stått urørt av den enkle grunn at få eller ingen flytter til bygda for å bo på et lite frimerke, klistret opp mellom andre hus.

Også Lakselvbukt utviklingslag har engasjert seg i saken og sendt inn klage på vedtak om fradeling av tomt. Deres uttalelse legger vekt på at Lakselvbukt som bygd trenger tilvekst av unge nye innbyggere. I tillegg mener utviklingslaget at eiendommen som søkes fradelt utgjør kun 0,6 prosent av eiendommen. Den aktuelle delen av tomten er etter det vi forstår ikke egnet for hverken landbruk eller matproduksjon.

Spørsmålet blir om enhver tomtebit i Tromsø-distriktet skal defineres som dyrket mark eller som LNRF-område? Selvfølgelig skal vi ta landbrukshensyn, men samtidig må vi se på dagens reelle situasjon for næringa i området.

Hvordan skal vi få ny arbeidskraft til bygda, dersom ingen får bygge hus? Vi har behov for sykepleiere og annen kompetanse som lokalsamfunnet er helt avhengig av for at livsviktig tjenestetilbudet skal kunne opprettholdes. Ungdommen representerer fremtiden for bygda vår og vi heier på sånne som Lene og Daniel.