Maria Graff og Lemet M. Eira Sara drøfter 10. februar i iTromsø grensen mellom rasisme og humor. Blant eksempler på hva de anser å være som rasisme er et humorinnslag vist i NRK-serien «Ukens vinner», som er en slags spin-off av programmet Radioresesepsjonen med Tore og Steinar Sagen og Bjarte Tjøstheim. Som fan av denne gjengen har jeg sett og hørt mye på dem, men nevnte sketsj hadde jeg glemt. For å finne ut hva denne saken dreier seg om, søkte jeg opp videoen på internett .

Og det var et artig gjensyn. Jeg lo godt flere ganger, uten å føle meg det minste rasistisk. Slik jeg oppfatter det er tematikken slett ikke devaluering av samer, men snarere den selvhøytidelighet sametingspresident Aili Keskitalo representerer med sine uttalelser. Gjennom humoren skinner flere gode, seriøse poenger. I den grad innholdet provoserer, bekrefter det at Tore Sagen treffer spikeren på hodet. Å dra paralleller mellom sketsjen og uakseptabel kjeftbruk og vold mot samer er for øvrig absurd. Jeg betviler at intelligent satire skader synet på det samiske, selv om enkelte tullinger tolker den som ren samehets og bifaller med ufine kommentarer fra sidelinja. Deres fyllerør slår kanskje an hos likesinnede, men primært dummer de seg ut. Reaksjoner som den Graff og Sara kommer med kan derimot gi negativ oppfatning av samer, da den introduserer/forsterker et inntrykk av at samer er hårsåre gledesdrepere. Nylig hadde NRK TV premiere på den nye humorserien «Søstrene ser på TV», der Jon Øigarden og Jon Brungot spiller to sterkt stereotype karakterer basert på et par godt tilårskomne damer. De sitter i hver sin lenestol og drikker mens de kommenterer lugubre TV-programmer, deler tvilsomme minner om gamle dager og er riktig ufyselig mot hverandre. Ikke særlig flatterende, men desto mer festlig. Jeg håper ikke gruppen som parodieres tolker det som en fremstilling av «uriktige fakta om gamle» eller som ondskapsfull latterliggjøring, ellers er det bare å handle inn popkorn til krenkefesten.

Til samenes dag 6. februar hadde NRK produsert et aldeles nydelig program med samiske artister og kulturpersonligheter. Det er år og dag siden jeg har opplevd så trivelig TV-underholdning på lørdagskvelden. Jeg vil tro det fikk mange til å føle stolthet over å være same. Og er man av samisk opphav bør man likevel kunne se sketsjen fra Ukens vinner uten å føle seg støtt. Kanskje til og med humre litt. Det kalles å ha selvironi, en på alle måter god egenskap.