Denne måneden sitter kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og institusjoner og behandler sine høringssvar til årets kanskje viktigste utredning – «Det handler om Norge». Demografiutvalget har levert sin rapport og sine forslag til tiltak, og nå er det vår tur til å bidra inn til fremtidens distriktspolitikk. For oss handler det om Troms og Finnmark, det handler om nord.
Det handler om hvordan vi skal ta vare på hverandre, og de kloke hodene. Det handler om næringslivet og transport. Det handler om ungdom og kompetanse. For oss handler det om alt samfunns- og arbeidsliv i nord.
Regjeringen skal ha honnør for sitt fokus på distriktene, det siste året har flere Stortingsmeldinger og NOU-er vist oss dette særlig gjennom distriktsmeldingen, nordområdemeldingen og demografiutvalgets utredning. Regjeringen mener i tillegg at Nord-Norge er Norges viktigste strategiske område. Dette er vi enige i. Summen av dette tilsier at vi må ha en helhjertet satsing for utviklingen av nord. Det må handle om nord, og det må handle om Troms og Finnmark.
Distriktskommuner i nord er i en særstilling, og vi krever tiltak og satsinger som løfter og videreutvikler vekstpotensialet i nord, og som bidrar til både bo og bli-lyst i hele regionen.
Troms og Finnmark er en svært mangfoldig region. Vi har flest distriktskommuner, vi har store avstander, vi er en stor grenseregion, og vi er rik på naturressurser. For Troms og Finnmark fylkeskommune er det svært viktig og positivt at regjeringen velger å fokusere på demografi- og distrikts-utfordringer. Skal Troms og Finnmark på sikt kunne utnytte mangfoldet i regionen er det av avgjørende betydning at framtidens distriktspolitikk inneholder tiltak, satsinger og program som treffer i forhold til våre største utfordringer, samtidig som den muliggjør utnyttelse av mangfoldet regionen byr på.
I fylkesrådets forslag til høringssvar har vi løftet frem tiltak og satsinger under følgende tema: distriktspolitikk og bruk av virkemidler, infrastruktur og arbeidsmarked, innovasjon i offentlig sektor, planlegging, boligutfordringer i distriktskommuner og kompetanse og utdanning. Det er her vi har størst potensial til å gjøre noe med våre største utfordringer, og da tenker jeg særlig på demografiutfordringer og effekter av den pågående koronapandemien.
Det er her vi må satse og prioritere. Gjennom de tiltak, satsinger og program som fylkesrådet foreslår, skal vi klare å peke ut en retning for regionen som på sikt vil kunne gi oss muligheter. Muligheter til å holde på de varme hendene og de kloke hodene. Muligheter til å tilrettelegge for et næringsliv som gir arbeidsplasser. Muligheter for kommuner i omstilling til å drive innovasjonsarbeid. Og muligheter for ungdommer og unge voksen til å bli værende lenger i sin hjemkommune og kunne bidra inn i lokalt samfunns- og arbeidsliv. Det vil koste, men det er nå vi må satse og nasjonen vil få tifold tilbake.
Demografiutfordringene vi ser er skremmende, og koronasituasjonen har satt næringslivet vårt på prøve. Det er hull i sikkerhetsnettet vårt. Økonomien er krevende, vi føder for få barn, innvandringen har stagnert og flere folk flytter ut av regionen. Som fylkesrådsleder vil jeg trekke frem noen eksempler på hvilke tiltak som regionen behøver for å tette sikkerhetsnettet, for å sikre varige effekter for samfunns- og arbeidsliv. Disse tiltakene og flere til, er vårt høringssvar til utviklingen av fremtidens distriktspolitikk.
Kort fortalt og i all hovedsak er det snakk om kapital, kompetanse og infrastruktur.
Kapital: Vi bor i en region hvor risikovillig kapital er en mangelvare. For oss blir det derfor svært viktig at de generelle tilskuddsmidlene til fylkeskommunen ikke reduseres, slik Regjeringen over år har praktisert, tvert imot, må disse virkemidlene økes. Tilskuddsmidler stimulerer til aktivitet, vekst i næringslivet og innovasjon i offentlig sektor. Virkemiddelet med tiltakssone må vernes om og opprettholdes, for å styrke næringslivet og rekruttere og beholde kompetanse. Tiltaket med nedskriving av studielån bør utvides til alle distriktskommuner i nord. For kommunene våre er det svært viktig med inntektsutjevning. Dette er et tiltak som ikke må tas for gitt, men opprettholdes og styrkes for de mest sårbare kommunene.
Kompetanse: I forhold til de demografiske utfordringene vi står ovenfor, særlig med tanke på en aldrende befolkning, vil det i første omgang være et stort behov for helse- og omsorgsarbeidere i kommunene. I sum kan en utvidelse av ordningen med nedskrivelse av studielån og et godt utviklet desentralisert studietilbud, særlig innenfor helse- og omsorgssektoren kunne bidra til bo- og blilyst og potensielt nye tilflyttere.
Fylkesrådet mener også at flytting av og opprettelse av statlige arbeidsplasser i distriktskommuner vil være vesentlig som virkemiddel for sysselsetting og flytting i distriktspolitikken. Dette vil sikre kompetansearbeidsplasser og øke attraktivitet og aktivitet i distriktskommuner.
Infrastruktur: Distriktskommuner i nord har helt egne utfordringer hva gjelder avstand og topografi, dette gjør seg særlig gjeldende i form av rasutsatte reisestrekninger, stengte fjelloverganger, fergestrekning og kansellerte og redusert tilbud på flyvninger. Det må tilrettelegges for større samferdselsprosjekt i regionen, som gir lokale og regionale ringvirkningen – som for eksempel jernbaneutbygging.
Det er ikke bare arbeidsplasser i distriktene som er en utfordring for å tiltrekke seg tilflyttere i distriktskommuner. Fylkesrådet mener at Husbanken må ha en mer sentral og synlig rolle som distriktspolitisk aktør. Husbanken har en særlig viktig rolle til å bistå distriktskommuner på generiske problemstillinger som manglende bolig, ulike boligformer og boligbehov.
Som fylkesrådsleder i fylket lengst nord, mener jeg tiden er overmoden for en helhjertet satsing på nord. Vi krever tiltak, satsinger og program i en distriktspolitikk som er på distriktskommunenes premisser, som er skreddersydd for å møte morgendagens utfordringer, og som bidrar til vekst i folketall og næringsliv.
For til syvende og sist handler det om generasjonen som skal bygge Troms og Finnmark videre, på generasjonen som skal ta vare på den økende aldrende befolkningen og på generasjonen som skal komme til, og bli værende i regionen. Det handler om Troms og Finnmark, og det handler om hvordan vi skal bo og leve i nord på en bærekraftig måte. Det handler om å utjevne forskjeller.