For noen uker siden var det et stort oppslag i iTromsø om at Sonja Blomster ville avvikle driften fordi det var umulig å få tak i fagutdanna blomsterdekoratører. De hadde ordrebøkene smekkfulle og greide ikke på noe vis å levere alt som var ønsket, og det var et arbeidspress som ikke var å til å leve med over tid.

Med dette forsvinner den siste selvstendige blomsterforretningen på Tromsøya. Igjen er Mestergrønn på Nerstranda, Jekta og på Pyramiden. På Kvaløysletta finnes heldigvis og fortsatt Kvaløyrosa som bugner av blomster, og der fagfolk jobber på spreng for å ivareta kundens behov. Men også på Kvaløyrosa jobber dekoratørene med ryggen mot veggen, blomsterdekorasjoner og hilsener til gravferder er i overkant stort allerede før Sonja Blomster har låst døren for siste gang, og heller ikke Kvaløyrosa får tak i nye arbeidstakere som kan faget.

Sonja Blomster opplyste i intervjuet som sto i avisen, at blomsterdekoratører kun ble utdannet på Lillehammer, og at det utdannes altfor få til å ivareta Norges behov. Et kjapt søk på nettet viser at utdanningen gis ved Vea fagskole på Moelv.

Når jeg søker på videregående skoler i Troms og Finnmark fylkeskommune, finner jeg at studieretning for blomsterdekoratør er inne i skoler i Alta, Breivang i Tromsø, Kirkenes og Stangnes Rå videregående skole. Imidlertid omfatter linjene her et sammensurium av profesjoner/fag som frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, og andre året blir det mer fordypning som blomsterdekoratør, frisør, interiør og eksponeringsdesign og så maskør- og parykkmakerfaget.

Om man sammenligner studieplanene fra «våre» videregående skoler i Troms og Finnmark med de fagene som undervises på Vea, forstår man lett hvorfor det er et hav av kompetanseforskjell mellom de kandidatene som kommer herfra og derfra. Da er det heller ikke vanskelig å forstå sannhetsgehalten i utsagnet om at de elevene som kommer fra «våre» skoler og egentlig skulle være lærlinger, ikke gjør noe nytte for seg, og er bare en belastning. De kan praktisk talt ingenting om blomster før de kommer, så læringsbehovet er enormt, og bedriftene har ikke tid til å drive grunnopplæring om blomster. Så kan man spørre seg hvorfor det er slik.

Bygges ikke videregående utdanning opp etter noenlunde samme nasjonale mal? Med det mener jeg ikke at alle skolene skal være blåkopi av hverandre. Men om man oppretter videregående utdanningsretning for å ivareta en profesjon som det er behov for i samfunnet, er det vel knapt tilrådelig at man lager en utdanningsmiks som ikke gir noen kompetanse innenfor det som etterspørres.

Da må det vel være en bedre idé å ha en fagportefølje som er kjent og som man ser fører til at unge mennesker får en meningsfull jobb. Det vil jo også være gunstig om elever får en basis fagbakgrunn fra for eksempel første år, som gjør at de kan søke videreutdanning ved en annen skole.

Slik utviklingen er nå her i byen, ender vi kanskje opp med å måtte kjøpe blomster til alle store anledninger og til begravelser på nærmeste dagligvareforretning.