Avisens forsvar for dommen og den nevnte paragrafen er et nytt eksempel på pressens manglende forsvar for ytringsfriheten.

Den siste domfellelsen gjelder altså en manns ytringer rettet mot en annen person med bakgrunn fra Sri Lanka. Sistnevnte kan ha blitt utsatt for trakassering eller «hensynsløs atferd» i lovens forstand, og i så fall er det riktig å bruke straffeloven § 266 (som blant annet gjelder «plagsom opptreden»). Jeg har ikke grunnlag for å si noe mer om hva som utspant seg på kjøpesenteret.

Avisen skriver: «Gjennom årene har enkelte samfunnsdebattanter tatt til orde for å få fjernet loven, og begrunnet dette med at loven både er frihetsbegrensende og overflødig.» En straffebestemmelse som § 185 er per definisjon frihetsbegrensende. Men i motsetning til de øvrige straffebestemmelsen som regulerer ytringsfriheten, rammer § 185 rene meningsytringer.

iTromsø bemerker riktignok at ytringsfrihet er «et helt grunnleggende demokratisk prinsipp» som «handler om individets frihet til å uttrykke sine meninger i det offentlige rom». Det er nettopp denne friheten - nødvendig både for individuell livsutfoldelse og demokratisk meningsbrytning - som innskrenkes av § 185.

Straffeloven rommer flere andre bestemmelser som kan ramme ytringer det er bred konsensus om å strafferegulere, som trusler om straffbare handlinger og ren trakassering (som jeg allerede har vist til). Derfor er § 185 ikke bare skadelig, men også overflødig - vi trenger faktisk ikke en slik lovbestemmelse.

Jeg oppfatter avisens leder som et spark til oss som lanserte oppropet «Fjern ‘Rasismeparagrafen’!», som ble overlevert Stortinget sist høst. «Symptomatisk nok er de mest ivrige eksponentene for å fjerne paragrafen de som selv ikke tilhører noen minoritet, som følgelig ikke kjenner diskrimineringen på egen kropp og sjel», påstår iTromsø. Vi som sto bak oppropet, tilhører angivelig ingen minoritet, underforstått noen av minoritetene som beskyttes av § 185 (for den beskytter kun visse minoriteter).

Her blottlegger iTromsø rene fordommer. Hvordan vet avisen at ingen av de nærmere 20 personene bak oppropet tilhører noen beskyttet minoritet? Kjenner avisen alle disse personenes nasjonale og etniske bakgrunn, livssyn, seksuelle legning og funksjonsfriskhet? Men uansett er slike gruppekjennetegn fullstendig irrelevante i denne sammenheng. Enhver samfunnsborger – uavhengig av tilhørighet til «majoritet» eller «minoritet» – er i sin fulle rett til å ta stilling til landets lovgivning. Dette er grunnleggende i et liberalt demokrati.

Avislederens primitive gruppetenkning er uttrykk for identitetspolitikk, som fratar individet moralsk rett til å uttale seg om spørsmål relatert til minoriteter individet ikke selv tilhører. Dessuten målbærer lederen en utbredt intoleranse i dagens etablerte medier - en vilje til å straffe mennesker med andre meninger. Det er dypt forstemmende å se hvordan pressen svikter ytringsfriheten på denne måten.