Det er overraskende at ikke flere partier og representanter har belyst dette i Stortinget i løpet av året som har gått.

Folkevalgte har et ansvar om å stille spørsmål på vegne av dem de representerer, når det som for inntil ett år siden var et åpent demokratisk tillitssamfunn, nå ligner mer et styresett Norge ikke bør være bekjent med.

Som folkevalgte og tillitsvalgte i KrF fra hele landet ønsker vi å understreke at vi tror tiltak kan være behjelpelig og nødvendig under en dødelig pandemi. Men vi tror samtidig at manglende åpenhet i prosesser og beslutninger som innskrenker folks frihet og ferdsel, reduserer demokratiet til noe annet enn det vårt land er bygget på av verdier.

Derfor ber vi myndighetene om å dele informasjonen de sitter på, og synliggjøre avveiningene som gjøres og er gjort, slik at tilliten kan gjenopprettes og ordet “dugnad” får tilbake sin rette betydning.

Fortløpende tilgang til kunnskapen og informasjonen som ligger til grunn for smitteverntiltak som innføres, vil hjelpe befolkningen og fagfolk med å forstå omfanget ved avveiningene som gjøres. Dette vil også styrke demokratiet.

Uten åpenhet vil det motsatte kunne skje, misnøyen kan øke og tiltakstrøttheten kan ta seg opp. Spekulasjoner og ubekreftede teorier vil kunne bre om seg og lede til opprør slik vi ser i andre land, dersom forståelsen minker og tålmodigheten tar slutt.

Om det på den andre siden viser seg at det ikke foreligger grundige avveininger, eller at faktagrunnlag for konsekvensene av tiltakene mangler, er vi i en ny situasjon det er vanskelig å forutse utfallet av.

Vi og mange vi representerer har et stort behov for å vite hvor mange liv, sykehusinnleggelser eller senskader som er anslått avverget med de ulike tiltakene. Vi ønsker å vite hvordan tiltakene som har reddet liv og helse er veid opp mot endringer i disse områdene:

Konkurser, permitteringer, arbeidsledige, mental helse, ensomhet, traumer, barn og ungdoms fremtidshåp, selvmordsforsøk, selvmord, ekteskapsbrudd, vold i nære relasjoner, vold mot barn, rusmisbruk, utsatt skolegang, tapt pensjon, tapt yrkeserfaring, tapt lærlingplasser og lærlingtid, tapt BNP, endring i sykehuskøer, fødselsdepresjoner, tapt liv og helse ved nedprioritering av andre med behov for helsehjelp og pleie.

Vi mener i tillegg det er hensiktsmessig å få tilgang på statistikk og vurderinger gjort av hvor mange som har lidd tap ved at de ikke har fått tatt et siste farvel med sine nærmeste på grunn av besøksrestriksjoner. Og hvor mange fedre som har blitt nektet tilgang fra å være en del av det uvurderlige fødselsøyeblikket. Samtidig kjenner vi på ansvar for de 2,5 millioner døde barn og kvinner i utviklingsland som en direkte følge av tiltakene og ønsker disse vektlagt i ligningen.

Summen av dette handler om våre potensielle felles samfunnstraumer etter pandemien, noe flere av oss i KrF rundt om i landet er bekymret for. Vi krever derfor mer åpenhet rundt vurderingene av forholdsmessigheten som er gjort i forkant av smitteverntiltakene her hjemme.

Ifølge Smittevernloven paragraf 1–5 er det tre vurderinger som skal gjøres: “klar medisinskfaglig begrunnelse”, “nødvendig av hensyn til smittevernet” og “fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering”. Helhetsvurderingene for smitteverntiltakene våre er ikke gjort tilgjengelig for allmennheten.

Et åpent demokrati bør bety at det er folket som bestemmer gjennom sine folkevalgte politikere ved både åpne prosesser og ytringsfrihet rundt de mest inngripende tiltakene i folks liv i fredstid.

På vegne av alle de vi representerer krever vi åpenhet om estimater og avveininger før myndighetene kan fortsette å innføre inngripende tiltak. Det er på tide å slutte og gjemme seg bak unntakstilstandsfullmakter. Transparens er kjernen i et demokrati, og vi velger å tro at Norge fortsatt fungerer som ett.

Vi oppfordrer med dette politikere i alle parti på alle nivå som kjenner seg igjen i bekymringen om å ta kontakt for danne en felles demokratisk røst mot inngripende tiltak uten åpen utredning.