Over halvparten av alle nordmenn som spiller på nett, spiller hos utenlandske tilbydere av sports- og underholdningsspill. Norske myndigheter har verken kontroll på problemspill eller på fremtidige skatteinntekter.

I Troms og Finnmark alene ville idrett, frivillighet og kultur fått 90 millioner kroner mer i inntekter hvert eneste år dersom vi hadde regulert spillmarkedet bedre. Enerett på pengespill i Norge overlever ikke møtet med digitalisering og ny teknologi. Når over halvparten av omsetningen fra pengespill i Norge skjer på nettsider utenfor Norges grenser. Det er ingen tjent med. Norske spillere må flagges hjem.

90 millioner kroner betyr at Troms og Finnmark kan bygge to splitter nye idrettshaller hvert eneste år. Når det er nok idrettshaller kan Troms og Finnmark bygge hele elleve kunstgressbaner.

Norsk Tipping og internasjonale tilbydere av sport- og underholdningsspill er cirka like store i Norge. Over 250.000 nordmenn spiller ifølge Lotteritilsynet hos andre aktører enn Norsk Tipping utenfor dagens enerettsmodell. Våre egne tall viser at Lotteritilsynets anslag er for lave.

En fersk undersøkelse fra Universitetet i Bergen understreker behovet for en ny, bedre og mer ansvarlig regulering av spillpolitikken i Norge. Undersøkelsen viser at 55.000 nordmenn har problemer med spill, og 122.000 er i risikosonen for å få problemer. Det er en stor økning fra 34.000 problemspillere fra forrige undersøkelse i 2015.

Problemspillere finnes i alle leire og er overrepresentert i for eksempel Belago fra Norsk Tipping, databingo i bingolokaler, bingo på internett og kasino på nett. Utviklingen er bekymringsfull, og vi som samfunn må ta den på alvor.

Det store spørsmålet er om det er mulig å kvele denne utviklingen. I dag har Lotteri- og stiftelsestilsynet ansvar for å føre tilsyn med spillmarkedet. Men kontoret i Førde klarer ikke å etablere barrierer i en grenseløs digital verden. Norge og Finland er alene i Europa i sine forsøk på å opprettholde monopolet. Tallene fra Universitetet i Bergen som viser at veksten i det norske spillmarkedet foregår på nett, utenfor dagens enerettsmodell. Det såkalte monopolet ikke er fremtidens løsning.

Det sammenslåtte gigantfylket er Norges klart største i areal. Til tross for dette har de bare 243.000 innbyggere, og med det begrenset organisert kultur- og idrettsliv utenom de få store tettstedene. En lisensmodell vil gi vesentlig mer støtte til dette, noe som muliggjør flere og bedre arenaer også i det minste kommunene.

Til høsten er det stortingsvalg, og partiene bør se på fremtidens spillregulering. Bør vi ta innover oss at vi lever i en grenseløs digital verden? Eller bør vi tviholde på gammeldagse monopoler som ikke fungerer? Det er ingen tvil om at det første gjør oss best i stand til å redusere problemspill, samtidig som det er den beste løsningen for finansiering av kultur, idrett og folkehelse.