Rundt omkring i Norge har vi store og små museer som forvalter og formidler historier, og til sammen utgjør disse selve historien. Historien om hvem vi har vært, hvem vi er – og hvem vi kan bli. Museene tar rett og slett vare på fortiden, i nåtiden og for fremtiden.

I en tid hvor det kan settes spørsmålstegn om hvorvidt Holocaust har funnet sted, eller om jorden er rund, er museene viktige kunnskapsinstitusjoner fordi vi har tillit til at den kunnskapen de formidler er etterrettelig og sannferdig.

Som jeg skriver i meldingen er det tilliten som er museenes største kapital i vår tid. Derfor var det viktig for meg å presisere i meldingen at jeg ønsker at museene skal få videreutvikle den tilliten, gjennom fortsatt å være autonome, frie og faglige. I tillegg forsterker vi denne rollen gjennom å peke på noen helt konkrete satsinger.

Mitt store prosjekt som kultur- og likestillingsminister er et krafttak for mangfold, og i et langstrakt land som vårt handler det også om kunsten og kulturens tilgjengelighet. Derfor har vi i museumsmeldingen satt sammen en tiltakspakke som vi har gitt navnet «Kunst i nord». Vi må rett og slett bedre den fysiske infrastrukturen, altså bygg, og vurdere tilførsel av driftsmidler for å sikre at institusjonene i nord kan ta i bruk nye, utvidede eller rehabiliterte bygninger.

Vi vet at situasjonen, flere steder i nord, er den at man har fantastiske samlinger som rett og slett ikke er tilgjengelig, fordi utstillingslokalene verken er gode eller store nok. Dette gjelder for eksempel både i Sør-Varanger og i Karasjok. Førstnevnte kommune eier en stor samling kunstverk av John Andreas Savio, men det er langt fra alt som er utstilt på Grenselandmuseet i Kirkenes.

Derfor er det ønskelig at Grenselandmuseet får et tilbygg, slik at vesentlig større del av verkene etter Savio kan bli gjort tilgjengelig for publikum. Den samme situasjonen har vi også registrert ved RiddoDuottar Museat i Karasjok. Sametingets store samling av samisk kunst er delvis plassert i magasin, og derfor ønsker regjeringen i årene fremover å prioritere investeringssøknader knyttet til å utvide og rehabilitere RiddoDuottar Museat, slik at mer kunst kan bli tilgjengelig for enda flere.

Så skriver vi også i stortingsmeldingen at vi ønsker å gjennomføre flere prosjekter knyttet til Nordnorsk kunstmuseum (NNKM). Jeg vet at det er mye oppmerksomhet rundt NNKM om dagen, det har jeg svart på i Stortinget og jeg kan godt gjenta det samme her. Armlengdes avstand er et helt avgjørende prinsipp på kulturfeltet, og jeg har tillit til at styret er i stand til å håndtere situasjonen. Det er stiftelsens styre som har det øverste ansvaret for å se til at museet drives i samsvar med formålet.

Jeg tror også at satsingen på kunst i nord kan bidra økt samarbeid og stimulere positiv utvikling. Blant annet ønsker vi å utvide fasilitetene til NNKM i Tromsø. Magasinene er for små og holder ikke god nok standard, samtidig som det også er ønskelig å utvide utstillingsarealene slik at det er plass til både en permanent basisutstilling og en temporær utstilling.

I tillegg mener regjeringen at NNKM bør få en avdeling i Bodø, slik Nordland fylkeskommune har uttrykt ønske om. Det skal selvsagt ikke gå på bekostning av lokalene i Tromsø, men være et supplement slik at enda flere har tilgang til kunst og kultur i den nordligste halvdelen av landet vårt. Av samme grunn ønsker vi også å se på muligheten for å få tilrettelagt et lokale i Longyearbyen, slik at museet til enhver tid kan ha en utstilling der.

Det foregår masse spennende i Nord-Norge, og med denne stortingsmeldingen ønsker regjeringen å legge til rette for et enda bedre kunst og kulturtilbud i vår nordligste landsdel. Jeg ønsker å slippe til flere stemmer og et større mangfold, både når det gjelder hva som stilles ut og hvem som besøker museene.

Dette er en storstilt satsing, og museene har store oppgaver foran seg. Da vil jeg at de skal vite at de har min fulle tillit til å forvalte dem. Jeg gleder meg til å følge opp disse prosjektene sammen med lokale aktører. Nå løfter vi kunst i nord!