Debatt:

La oss kurere datoskrekk og forhindre eggesvinn

Norske egg er så holdbare at de sjelden blir dårlige før man rekker å spise dem. Likevel kaster nordmenn minst 13 millioner egg årlig.

LANG HOLDBARHET: Det er viktig å vite at eggene vi kjøper i butikken holder seg godt lenge etter «best før»-datoen på kartongen, opplyser Too Good To Go. 

meninger

I påsken dobles salget av egg. Med en felles innsats for å kurere den rådende «datoskrekken», kan vi passe på at alle blir spist.

Skepsis rundt holdbarhet er nemlig en av de største årsakene til matsvinn i norske hjem. Da er det viktig å vite at eggene vi kjøper i butikken holder seg godt lenge etter «best før»-datoen på kartongen. For selv om norske egg har en helt unik status når det gjelder mattrygghet, er produsentene pålagt å bruke samme datostempling som i andre europeiske land.

Er man i tvil kan en enkel test hjelpe: Synker egget i vann, er det fremdeles ferskt og kan spises. Flyter det, bør man kakke det og lukte. Er egget dårlig merker man det fort – da lukter det råttent! Lukter egget nøytralt er det helt trygt å spise, selv om det flyter.

Eggene vi kaster hvert år krever 2,6 milliarder liter vann, over 6 kvadratkilometer med jordbruksareal og nesten 1500 tonn CO2 å produsere. Hvert egg teller derfor i kampen mot matsvinnet.

Her er våre fem beste tips for å ta vare på eggene:

· Oppbevar eggene mellom 6 og 16 grader, eller i et ryddig kjøleskap.

· Husk at norske egg er trygge å spise lenge etter «best før»-datoen.

· Bruk nesen din hvis du er i tvil - dårlige egg lukter vondt!

· Egg, eggeplommer og eggehviter du ikke rekker å spise kan vispes og fryses ned til senere.

· Alt går i en omelett, pai, vaffel eller pannekake. Bruk eggene til å lage en matredder-rett med rester du har liggende hjemme.

God påske til alle matreddere – og husk å spre ordet så vi sammen kan kurere datoskrekk og redde eggene!