Fra sidelinja:

Sjømannsskolen: Riv skiten?

Tromsø har en kjempemulighet som må brukes for det den er verdt

SELGES: Tromsø Maritime skole skal rives, og tomta skal selges for å finansiere bygging av ny skole i Breivika.   Foto: Ronald Johansen

meninger

Kremtomt til salgs, skriver Nordlys. Byen kanskje beste utsikt. Tomta er nesten byggeklar. Men man må medregne riving av slitent, gammelt bygg.

Ja, selvfølgelig er bygget slitent. Bygningen det er snakk om er en fylkeskommunal skole, nærmere bestemt Maritime skole, som jeg alltid kaller dette byggverket. Eller Sjømannsskolen. Eller mer presist Ishavsbyen videregående skole, avdeling Rambergan.


Skal selge Tromsø Maritime for å få råd til ny videregående skole

Den nye skolens prislapp har økt til 625 millioner kroner. Salget av Tromsø Maritime ligger allerede inne i budsjettet til nyskolen.


Skolen skal flytte sin vtirksomhet til nybygg i Breivika, og i den forbindelse skal tomta på Rambergan selges. Men tomta er altså allerede bebygd med et av byens viktigste signalbygg.

WOW: Det burde være Senjas nye slagord, mener spaltist Ron Røstad. Foto: BJØRN RASCH 

Tromsø har tre viktige monumentale bygg i høyden over sentrum, kanskje vi kan kalle dem Tromsøs tre søstre? Nemlig Alfheim svømmehall, Kongsbakken videregående og altså Sjømannsskolen. Allerede på 1920-tallet foreslo byplanlegger Sverre Pedersen at tomtene til dagens Alfheim og Sjømannsskolen skulle brukes til viktige offentlige signalbygg, og slik ble det.

I 1964, hundre år etter at Sjømannsskolen i Tromsø ble etablert, fikk de sitt eget bygg. Skolen ble tegnet av Ugland & Thorne, samme arkitektkontor som tegnet Kokk og Stuertskolen i Vestregata, Åsgård sykehus og Sjømansskolen i Arendal.

Nordlys beskrev det slik i 1964 : «...den nye Maritime skole er blitt en bygningsmessig perle plassert på byens vakreste tomt.»

Ja, Sjømannsskolen er et av de vakreste bygninger fra sin tid. Den ligger på den mest prominente tomta over sentrum, og utgjør en viktig del av byens profil og identitet. Den tilhører en truet art, nemlig eldre betongarkitektur. I Tromsø har vi allerede revet Domus, Fredrik Langes gate 20 (ved siden av Rødbanken) Nord-Norges Salgslag på Strandtorget og en rekke bensinstasjoner.

Fra vernemyndigheter har det tradisjonelt vært en «riv skjiten»-mentaliten overfor slik arkitektur, siden bare gamle trehus har vært «fine» nok til å tas vare på. Heller ikke Sjømannsskolen er ansett som verdifull, selv om det er på høy tid at vi blir bevisst på hvilke av de gjenværende bygningene vi bør ta vare på, siden det er nå behovet for å rive dem oppstår.

I 2021 beskriver Nordlys Sjømannsskolen slik: «Dagens bygningsmasse er ikke vernet.»

Tromsø er ikke den eneste byen der sjømannsskolene fikk en spektakulær beliggenhet. Oslo har en slottsliknende skole fra 1917 som ligger prominent på en høyde. Også Arendal har en sjømannsskole på høyden over byen. I Oslo er bygget overtatt av en videregående skole. I Arendal er deler av bygningsmassen revet, for å gi plass til Fløybyen. Dette er en ny bydel med boliger og fylkeskommunale kontor som kan nås via en splitter ny glassheis.

Norge har mange flotte offentlige bygg fra etterkrigstiden som ikke lenger kan brukes til sitt opprinnelige formål og som vanskelig lar seg bruke til noe annet. Og som har høy kulturhistorisk verdi. Det er skoler, svømmehaller, kinoer og sykehus. Sjømannsskolen er et klassisk tilfelle.

Sin viktighet til tross, skolen er slitt og kanskje ikke lett å bygge om til annen bruk. Så hva om vi, med tungt hjerte, ender opp med å rive den? Tomta er regulert til offentlige formål, men hva slags offentlig formål kunne passe inn her?

Jeg kommer ikke på ett, og det gjør ikke eieren, Troms og Finnmark fylkesskommune, heller. Derfor ønsker de å omregulere tomta for å øke salgsverdien. Det betyr sannsynligvis hotell eller boliger, eller en kombinasjon. Ingen av disse virker spesielt fristende.

Uansett eier, vil tomta alltid være offentlig tilgjengelig. Så det er ikke snakk om en «kremtomt» i ordinær forstand som en heldig kjøper kan ha for seg selv. Eierskapet til tomta er i praksis fortsatt offentlig, uansett hvem som eier formelt.

Lenge før skolen ble bygget, ble krigsminnesmerket reist her for å minnes de falne under andre verdenskrig. Dette monumentet ble flyttet noen meter lengre nord i forbindelse med byggearbeidene, noe som i sin tid var kontroversielt. Som kjent holdes det markeringer her hver 17. mai, så tanken på dette som noe annet enn et offentlig sted er utenkelig.

Rambergan skal alltid være åpen for allmennheten og bygningene ha en mest mulig offentlig funksjon. Likevel, ny bruk, nye eiere og kanskje nye bygninger gir mulighet til å gjøre Rambergan enda mer offentlig. Plassen rundt monumentet er i dag slitent og lite attraktivt, til tross for å være det beste utsiktsstedet over sentrum.

Sjømannsskolen, selv om den er offentlig, er ikke særlig inviterende. Jeg har vært inne i skolen bare én gang. Den fantastiske kantina på toppetasjen, med sin utsikt og karakteristiske 60-talls stil, har jeg bare sett bilder av.

Tromsø har en kjempemulighet som må brukes for det den er verdt. Dette blir et av de viktigste og mest synlige byggprosjektene på lang, lang tid. Men var det opp til meg, skulle Sjømannsskolen ikke endre utseende i min levetid.