«Norge trenger flere barn»

Slik uttalte Erna Solberg seg i nyttårstalen sin for to år siden, og har gjentatt det flere ganger siden. Bakteppet er fallende fertilitetsrater og økt levealder. Det trengs flere barn og kommende skattebetalere for å opprettholde velferdsstaten Norge inn i fremtiden. I dag får en kvinne over ett barn færre enn på 60-tallet. Samtidig har forventet levealder økt med 6 år de siste 30 årene. Dette resulterer i en økende gruppe pensjonister som ligger press på offentlige midler, og færre skattebetalere til å bidra til dette. Derfor valgte Erna Solberg å adressere temaet flere ganger.

De fleste mennesker har i dag en fremtidig plan om å stifte familie. Samtidig blir nordmenn stadig eldre når de får barn for første gang. Det er velkjent at fruktbarheten faller jo eldre man blir, og i dag opplever 1 av 6 par utfordringer med å bli gravid. Trenden er økende og skyldes primært, men ikke utelukkende, økende alder for førstegangsfødende. Drømmen om å stifte familie blir for mange par en lang kamp.

De fleste par som må forholde seg til ufrivillig barnløshet står da overfor to valg; assistert befruktning eller adopsjon. Majoriteten velger i dag assistert befruktning. I dag gjennomføres rundt 10.000 behandlinger med assistert befruktning i året. Etter 2–3 behandlinger er det omtrent 60 prosent av parene som får med seg et barn hjem.

De resterende 40 prosent av parene må da vurdere om adopsjon eller et liv uten barn er veien fram. I dag velger færre og færre å adoptere. I 1998 kom det 795 barn til Norge gjennom adopsjon, i 2019 var tallet 89. Og dette er synd – når man vet at det finnes titalls millioner av foreldreløse barn i verden som trenger foreldre.

I 2004 kostet det 64.500 kr å adoptere – justert for konsumprisindeksen tilsvarer det 90 900 kr i dag. Men dette beløpet er nå på 239 000 kr. I tillegg til kostnaden til adopsjonsforeningen, kommer utgifter til oversettelser, psykolog, visum, reise og opphold i forbindelse med hentereise. Dermed blir reelle utlegg for en adopsjon 350.000 kr. Noen måneder etter hentereise får man utbetalt adopsjonsstøtte på 1G. Den samlede kostnaden for å gjennomføre adopsjon i dag blir da rundt 250.000 kr per barn. Denne høye kostnaden påvirker selvsagt også adopsjonstallene, og begrenser antall par som har økonomi til å velge dette alternativet.

Ufrivillige barnløse som velger assistert befruktning, betaler en egenandel på 18.500 kr for inntil tre forsøk. Reelle kostnader for sykehusene ved assistert befruktning er 100 000 kr per fødte barn. Staten dekker altså 82 prosent av kostnadene per fødte barn. I tillegg dekker staten også behandlingskostnadene for de 40 prosent av parene som ikke klarer å bli gravide ved assistert befruktning. Mens ved adopsjon dekker staten kun 28 prosent av kostnadene.

Med rundt 2500 barn født årlig gjennom assistert befruktning gir dette en årlig kostnad for Norge på 255 millioner kroner. Mens det samlede tilskuddet til adopsjon i 2019 var kun 9 millioner kroner.

Etter halvannet år med assistert befruktning, der forhåpninger om familieforøkelse fort ble erstattet med frustrasjon og nedturer, besluttet min kone og jeg i 2017 å starte adopsjonsprosessen. Jeg husker å ha sagt «tar det ikke 7–8 år å adoptere?». Det har tidligere vært forbundet med lang ventetid å adoptere. Men i de siste årene har ventetiden gått kraftig ned i de fleste land, da prosessene har blitt mer effektive. I løpet av 3,5 år fikk vi to flotte sønner fra Colombia, gjennom to individuelle adopsjoner.

Vi forsøker gjennom sosiale mediene-kontoen Adoptivfamilien å sette søkelyset på de ulike aspektene ved adopsjon. Dette gjør vi ved å dele våre opplevelser og erfaringer som adoptivfamilie. Vi håper at vi på den måten kan bidra til at flere par overveier adopsjon som en måte å stifte familie på. Men for å få dette til må adopsjonsstøtten økes slik at det blir et reelt alternativ for flere.

5. mars 2021 satte TV2 Nyhetene søkelyset på det kraftige fallet i adopsjoner, og kostnadene ved adopsjon. Daglig leder for Adopsjonsforum, Nina Wang, uttalte i programmet «vi ønsker ikke en situasjon der familier må utsette vurderingen av adopsjon eller velge å ikke adoptere på grunn av kostnaden» – men med en kostnad på rundt 250 000 kr for å gjennomføre en adopsjon er dette med stor sannsynlighet allerede tilfellet.

I samme nyhetssending uttalte KRFs statssekretær i Barne- og familiedepartementet Reid Ivar Bjorland Dahl at en dobling av adopsjonsstøtten til 2G er en del av partiprogrammet til KRF. Det er på tide å senke kostnadsbarrieren for adopsjon slik at flere foreldreløse barn og ufrivillig barnløse par kan skape en familie. Og vi støtter en dobling av adopsjonsstøtten og håper at Stortinget vil behandle et slikt lovforslag, og på den måten bidra til å få flere tiltrengte barn i Norge.