Forskjellen på et samlet fylke som nå eller to adskilte fylker som det var, er omtrent like stor som overskriften tilsier. Det ble, av enkelte, fremsatt påstander om at alt ville rase sammen hvis fylkene ble sammenslått. Nå er det allerede gått over et år siden sammenslåingen, og vi venter fortsatt på det første raset. Hvis det ble gjennomført en spørreundersøkelse nå om hvem som har opplevd noe negativt, eller positivt for den del, er jeg ganske sikker på at det knapt nok er noen som har merket noe som helst.
Oppsplittelse av fylket blir nok holdt varmt av politikere og parti som mangler gangbar politikk. SV og Sp har visstnok dette som hovedsak, kanskje som eneste konkrete sak etter valget til høsten. Å bygge opp og rive ned tilfører ikke noe som helst, hvis det ikke følger mer med.
Fusjoneringen av fylkene har kostet 80–100 millioner kroner. En eventuell reversering av dette vil ikke bli noe billigere. At staten gikk inn med 30 millioner kroner for å få sammenslåingen på plass gjør det ikke billigere totalt sett, for de 30 millionene kommer fra vår felles kasse.
Man kan selvsagt ha ulike meninger om at det ble satt i gang en fusjon, men det legitimerer ikke bruk av nye 100 millioner kroner for å splitte opp fylket igjen. Det må da være måte på trass.
Dette skal finansieres og resultatet blir nok mindre til samferdsel og utdanning.
Hvis man skal se på om det er målbare konsekvenser av sammenslåingen, er det kanskje nettopp på samferdsel og utdanning det kan være positive tegn. De som kjører på fylkesveiene i dag er vel ikke akkurat enige i det, men på sikt vil et sterkt fylke være en fordel. Det planlegges bra for fremtidige utbedringer og nybygg av både veier og skoler.
Jeg håper Arbeiderpartiet står fram og forklarer, sine opposisjonskollegaer og forhåpentligvis fremtidige regjeringspartnere, at økonomi ikke kan vedtas, den må skapes.