I et innlegg i iTromsø hevder Trine Stensen og Pernille Huseby i Blå Kors og Actis at norsk spillpolitikk fungerer. Det er ganske godt gjort å hevde det når tallenes tale viser at utviklingen går helt feil vei. Sannheten er at Norge har null kontroll med spillmarkedet. Det fører til flere problemspillere, ikke færre.

Bakgrunnen for innlegget mitt i iTromsø er at Troms og Finnmark fylke får 90 millioner kroner ekstra hvert eneste år dersom Høyre og de andre partiene på Stortinget går inn for å lage en spillpolitikk for hele det norske markedet, ikke bare for Norsk Tipping. Millionene til kultur, idrett og frivillighet er likevel ikke det viktigste argumentet. Det viktigste argumentet er å sikre en bedre politikk for målgruppen til Huseby og Stensen.

Over halvparten av alt spill på nett i Norge skjer i dag på plattformene til internasjonale spillselskaper. Det betyr at norske politikere har mistet fullstendig kontrollen de forsøker å ha gjennom enerettsmodellen for spill. Når Actis og Blå Kors på vegne av sine målgrupper forsøker å påvirke norske politikere til å vedta bedre rammevilkår for dem som står i risikosonen for å bli problemspillere, treffer de bare halvparten av markedet.

Duoen nevner selv at 55 % av alle henvendelser til Hjelpelinjen gjelder utenlandske spillselskap. Dette viser jo bare at nordmenn spiller på et marked som i dag er uregulert. I Sverige innså politikerne det samme. Svenske politikere forsto at de også hadde mistet kontrollen som følge av digitalisering og globalisering. Når vi går fra kommisjonær til onlinespill kjenner ikke brukerne lenger noen landegrenser. Da kan vi enten lukke øynene slik som Actis og Blå Kors, eller man kan forsøke å gjøre noe med det. Jeg tror svaret ligger i det siste. Norske politikere bør regulere dette markedet, slik som Sverige har gjort med stor suksess.

Da svenskene innførte en lisensmodell, innførte de samtidig ordningen spelpaus. Dette er et nettsted som lar spillere stenge seg selv ute fra alle spill. Ordningen fungerer godt. Til nå har over 60 000 svensker pauset, eller blokkert seg selv, fra pengespill. Ordningen roses av svenske politikere. En innføring av spillepause på tvers av selskapene vil kreve en felles lovgivning, og kan kun gjennomføres i en reguleringsmodell. Det er dessverre ikke mulig med dagens regulering. Slike effektive tiltak etterlyser vi fra norske myndigheter.

90 millioner ekstra i året til Troms og Finnmark fylke blir bare en bonus i forhold til den gevinsten vi kan få av å lage en spillpolitikk som sørger for at færre havner i uføre, og sikrer at vi får flere ut av den. Actis og Blå Kors henger seg likevel veldig opp i tallene jeg bruker. Det er det anerkjente miljøet i Menon Economics som har kommet fram til oversikten, og vi har brukt milde anslag. Dersom utviklingen i skatteinntekter går som det har gjort i Sverige, vil enda mer av inntektene tilfalle kultur, idrett og frivillighet i Troms og Finnmark.

Spilldebatten bør handle om å få kontroll på hele det norske spillmarkedet, og om å lage en politikk for problemspill som gjelder alle nordmenn, ikke bare de som spiller på Norsk Tipping. I tillegg handler debatten om å få flagget norske inntekter hjem.