Nå er alle klare for at samfunnet skal åpne opp igjen, men for mange er det krevende å motivere seg de siste ukene før gjenåpningen av Norge så smått kan starte.

Motivasjon og mestring henger tett sammen, og tilbakeslag som vaksinebivirkninger, mutasjoner og manglende vaksineleveranser bidrar til en opplevelse av at målene er i bevegelse.

INNLEGGSFORFATTER: Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse. Foto: Thomas Bjørnflaten, Nye bilder

Vi er mange som kjenner på at manglende muligheter og inngripende begrensninger tar på, og for enkelte slår håpløsheten inn når vi fremdeles ikke har tydelige datoer for friskmelding av samfunnet.

For å motvirke psykisk slitasje og uhelse er det viktig å sikre struktur og systematikk i eget liv. Her er noen råd for å mestre psykiske utfordringer – og om hva vi selv kan gjøre for å bygge god psykisk helse på oppløpssiden av koronanedstengingen.

Aksepter situasjonen. Vi kan delvis velge å gå inn eller ut av situasjoner preget av utfordringer, eller en kombinasjon der vi gjør begge deler. Det lønner seg på sikt å fronte og gå inn i følelsene, uansett om de er positive eller negative.

Reguler tankene. Flytt oppmerksomheten fra negativt til positivt der det er mulig.

Snakk med noen. Samtaler er effektiv smertelindring. Når du deler sorterer du tankene dine og ser ting klarere. Snakk med noen om hvordan du har det, og ta kontakt med andre hvis du vet om noen du tror trenger det.

Be om hjelp. Ensomhet kan oppleves blytungt, men er normalt. Langt flere enn vanlig føler seg ensomme og isolerte i denne tiden. Samtidig er det slik at når kontaktsavnet preger livet ditt og gir dårligere livskvalitet så er det viktig å ta grep, oppsøke noen og be om hjelp.

Fang mulighetsrommet. Alle trenger noe meningsfullt å stå opp til, og det er alltid alternativer og muligheter for aktivitet selv i nedstengning.

Strukturer tiden. Planlegg dagene etter beste evne og legg inn tid til å gjøre ting som gjør deg glad.

Praktisk sett bør du huske å:

  • Planlegge et regelmessig og sunt kosthold.

  • Prioritere søvnrytme – lite søvn og ujevnt søvnmønster påvirker ofte den psykiske helsa negativt.

  • Være oppmerksom – men redusere skjermbruk og begrense nyhetsstrømmen.

  • Være varsom med alkohol – rus forsterker alle følelser, også håpløshet.

  • Være fysisk aktiv – da forebygger du depressive symptomer.

Det er rutinene som er krykkene våre når vi har det vanskelig. Følger vi dem er det lettere å føle mestring, noe som bidrar til at vi klarer å bearbeide følelsesmessige reaksjoner og problemløsning.