Det er vedtatt å innføre gebyr for bruk av piggdekk innenfor deler av Tromsø kommune fra og med høsten 2021. Kommunen har sendt et forslag til forskrift ut på høring. Der hevdes det at grensene for piggdekksonen tar hensyn til kommunens økonomiske behov.

Jeg mener imidlertid at forskriften ikke tar hensyn til miljø og brukervennlighet. Det er nevnt at bilistene skal ha anledning til å stoppe og betale avgiften på grensen. Man forventer altså at biler som kommer fra distriktene er skodd med piggdekk. Da føreforholdene i distriktene ofte er mer utfordrende og alternativene til bil er få er det nok mange som vil fortsette å kjøre med piggdekk der. For å unngå at disse bilene kjører inn i sentrum skulle man tro at det etableres parkeringsmuligheter utenfor avgiftssonen. Parkeringen bør være tilknyttet bybussene slik at man kan ferdes videre med disse, uten å betale piggdekkgebyr.

Når man først må innenfor bybuss området for å finne parkering til sin bil med piggdekk må man allerede betale for disse og da blir det å bytte over på buss ikke et relevant alternativ lenger. I stedet for at man bruker avgiften som et middel for å få flere reisende fra distriktene over på kollektiv brukes avgiften til å skvise mest mulig penger ut av de som må kjøre med piggdekk fordi forholdene i distriktene er mer krevende. Man velger bevisst bort alternativet som generer mindre trafikk og forurensninger til fordel for mest mulig penger i kommunekassen. Det syns jeg er uetisk og det stemmer ikke overens med deres beskrivelse av hensikten: «Hensikten med å innføre en gebyrsone for bruk av piggdekk er å redusere hovedkilden til overskridelsene og å etablere en piggfriandel som skaper en gunstigere balanse mellom miljø, trafikksikkerhet og fremkommelighet».

Et annet moment er at områdebeskrivelsen ikke har rot i virkeligheten. Ser man nordover på fastlandet (der jeg bor), så strekker området seg i realiteten hele veien til Oldervika. Skal vi til bensinstasjon, butikk, post, legekontor eller apotek må vi innenfor avgiftsområdet. Samtidig er busstilbud, avstander og veistandarden ikke i nærheten av det som folk i byen nyter godt av. Den eneste veien ut er gjennom avgiftssonen.

I realiteten tvinges vi da til å velge mellom avgiften eller enkelte dager ikke å kunne kjøre til jobb, skole, frivillig arbeid i helgen og så videre. Å avgiftsbelegge trafikksikkerhet i distriktene på denne måten er forkastelig. Dette gjelder for så vidt også for deler av distriktene på Kvaløya. I vedtaket fra kommunen er problemet så vidt tatt opp, men forskriften tar over hodet ikke hensyn til det. Her må man ta en runde til på områdets utstrekning.

Etter mitt syn bør det være tilstrekkelig at sonen begrenses til området sør for Tverrforbindelsen. Å begrense området til Tromsøya sør for Tverrforbindelsen gir følgende fordeler:

  • Området vil fortsatt være stort nok til at de aller fleste som bor sentralt vil måtte velge mellom å betale avgiften eller å bytte til piggfrie dekk da dem jevnlig har behov for å kjøre til sørsiden av Tromsøya.

  • I dag er korteste rute mellom innlandet og Kvaløya via Tromsøbrua og sentrum nord. Når Tverrforbindelsen ikke har piggdekkavgift vil transittrafikk med piggdekk velge å kjøre den ruten og ledes utenom sentrum. På den måten reduseres antallet biler. Dette skaper mye mindre utslipp i sentrum enn det å ta betalt for at folk fortsatt kjører i gatene.

  • I den pågående debatten om innføring av bompenger har den store "Sone 1" skapt mye harme. Ved å begrense piggdekkavgiften til den sørlige delen av Tromsøya vil man muligens kunne få litt mer aksept for både bompenger og piggdekkavgiften.

  • Området der avgiften skal håndheves blir mindre og mer oversiktlig. Det reduserer kostnader for kontrollvirksomhet og skilting.

Jeg er bekymret for dårlig skodde tyngre kjøretøy. Bekymringen blir ikke mindre av å vite at en næring som allerede sliter med små marginer og konkurranse fra utlandet (gjerne enda dårligere skodd) skal avgiftsbelegges for å velge trafikksikkerhet. Dessverre har vi i Norge et system hvor man så legger alt ansvaret for ulykker på sjåføren. Politikken som legger tilrette for at jeg kanskje neste vinter møter en dårlig skodd lastebil vil aldri påta seg ansvaret. Og uansett hvem som til slutt muligens blir straffet for å ha kjørt dårlig skodd så endrer det ingenting på skader og lidelse som blir påført i trafikkulykker. Er dette hensyntatt?

Avgifter på dagligdagse aktiviteter er i realiteten flat beskatning, uten hensyn til betalingsevne. Det er ikke slik man utjevner de sosiale forskjellene i samfunnet. Tromsø kommune er mye mer enn bare Tromsøya og for mange er bilbruk nødvendig for å få hverdagen til å gå opp. De politikerne som stadig vedtar nye avgifter for bilistene i Tromsø er dermed delaktig i å øke de sosiale forskjellene i kommunen. Dette er en meget uheldig utvikling, som gjør kommunen mindre attraktiv. Jeg etterlyser bedre politisk håndverk som legger til rette også for de med svak økonomi.

Jeg har forståelse for at det enkelte dager er plagsomt mye støv i byen. Jeg betviler derimot at piggdekk er den dominerende faktoren. Og jeg har enda større tvil om en avgift vil løse problemet. Derfor forutsetter jeg at det gjøres sammenlignbare målinger mellom før og etter innføring av avgiften og at disse tallene blir gjort tilgjengelig. Viser det seg at avgiften ikke bidrar til en signifikant reduksjon av støvbelastningen, så forutsetter jeg videre at den blir skrotet etter en sesong. Dette ikke minst på grunn av de sosiale aspektene som jeg viser til lengre opp.

Ved innføring av trafikkavgifter i Norge er det ofte snakk om at den som betaler skal få nytte av tiltakene. I det her tilfellet er det omvendt. De som bor sentralt har ofte flere muligheter enn bil og kan enkelt velge å la bilen stå når det er vanskelig føre. Så enkelt er det ikke for de som bor utenfor byen. Samtidig er det slik at vi nærmest aldri ser de kostebilene som avgiften skal finansiere i distriktet. Når skal vi som bor i distriktet begynne å få noe igjen for alle bilrelaterte avgifter vi betaler? For oss blir det bare enda en avgift å betale, uten at det gir oss noe igjen. Dette er et typisk eksempel på distriktsfiendtlig politikk. Er Tromsø kommune bare for de som bor i bybussområdet?