Sjøgata 8 - en kortvarig glede?

Sveinulf Hegstad synes det var gledelig at Total Eiendom besluttet å beholde bygget i Sjøgata 8 fremfor å bygge et nytt bygg. Det hele endret seg da fasadeendringene ble lagt fram.

SLIK KAN DET BLI SEENDE UT: Det planlegges nye fasadeplater på den lavere delen mot Fredrik Langes gate. Det vil ødelegge opplevelsen av helheten i bygningen og bryte med arkitekt Haugens opprinnelige idé, skriver Sveinulf Hegstad.  Foto: AT PLAN OG ARKITEKTUR

meninger

Det er gledelig at Total Eiendom har forlatt de opprinnelige planene om et nytt bygg i Sjøgata 8. Å beholde velfungerende bygninger er helt i tråd med tidas søkelys på sirkulær økonomi og miljøregnskap. I tillegg vil det i dette tilfelle kunne sikre en av etterkrigstidas viktigste bygninger og kulturminner for Tromsø. Imidlertid ble gleden over at bygninga skal få stå, kraftig redusert da skissene til fasadeendringer ble presentert.

SLIK SER DET UT I DAG: Sjøgata 8 er en av etterkrigstidas viktigste bygninger og et kulturminne av høy verdi. Fasadene på de ulike delene av bygningen bindes sammen med bruk av et eksklusivt og bestandig materialvalg i form av keramiske fliser og glassplater.   Foto: Sveinulf Hegstad

Tromsøsundets Sparebank hadde ikke spart på kostnadene da de tok i bruk sitt «bankpalass» sommeren 1964. Arkitekt Gunnar B. Haugen hadde hatt oppdraget og løste det veldig bra. Størrelsen er brutt opp i tre tydelig definerte volumer, og hovedbygningens høyde på seks etasjer trekkes elegant ned ved at taket er gitt en pagodeaktig knekk. Volumenes overflater er ulike, men bindes sammen med materialbruken – keramiske fliser og glassplater. Höganes-flisene er i grønt og svart og strukturen i flisene på gavlveggen spiller fantastisk med i døgnets og årstidenes skiftende lys. For noen år tilbake ble vindu med rammer og karmer i teak byttet ut. Bortsett fra det fremstår bygninga som lite endret.

Som nevnt er det et grunnleggende forhold som definerer bygninga: Det tredelte volumet med ulike høyder bindes sammen med gjennomgående bruk av grønne og svarte keramikkfliser og svarte glassfelt. Når fasaden på de lavere bygningskroppene opp mot Fredrik Langes gate ifølge presenterte tegninger skal erstattes av nye fasadeplater, fremstår denne delen som et tilbygg med lite slektskap til hovedbygninga. I tillegg foreslås det å anvende samme fasadeplater på deler av langveggen mot Sjøgata. Det kommer ikke fram av illustrasjonene om hvorvidt de svarte glassplatene skal beholdes. Forhåpentlig skal de det. Hvis ikke vil det innebære en ytterligere forflating av fasadene. Og hva har den rødaktige fargen på sokkel / første etasje på dette bygget å gjøre? Jeg håper virkelig at jeg her har misforstått illustrasjonene!

HAR SKREVET INNLEGGET: Sveinulf Hegstad  Foto: Kjetil Vik

Flisene og glassplatene gir bygningsmassen en unik signatur og har en kvalitet som har overlevd 60 år med moderniseringsiver og et værhardt klima. Foreslåtte endringer står derfor i kontrast til det prosjektleder uttalte i intervju med iTromsø i forrige uke: «Vi prøver i all hovedsak å ta vare på det uttrykket som har vært på bygget fra gammelt av, herunder flisene som er på bygget (…) Vi ønsker ikke å gjøre for store inngrep på eldre bygninger i sentrum.»

Forslaget til endringer av fasaden maskerer den opprinnelige arkitektens grunnleggende idé. Gunnar B. Haugen er mest kjent for Fokus kino, men tidligere Tromsøsundets Sparebank regnes som hans beste arbeid. Se nærmere på bygninga neste gang du er i området. Dette er et viktig kulturminne for i dag og for fremtida, men da må det ikke ødelegges av 2020-tallets fasademote.