Politikere fra regjeringspartiene både nasjonalt og lokalt har for tiden et veldig behov for å fortelle hvor mye de nå plutselig satser, og skal satse på fylkesveiene i landet. Noen av de bør nok se seg selv i speilet og kanskje vurdere en litt mer ydmyk tilnærming, om ikke annet så for troverdighetens del.
Det dreier seg om nærmere 80 milliarder kroner nasjonalt, 20 milliarder i Nord-Norge samlet og cirka 10 milliarder i Troms og Finnmark. Grusveier som går i oppløsning, telehiv i verdensklasse og asfalt som forvitrer eller uunngåelige hull som smeller i bilen når du prøver å komme deg fram. Et etterslep det med dagens rammer gitt av regjering og storting vil ta over 30 år å få bukt med.
I 2018 fikk man fremlagt rapport fra Vista Analyse på oppdrag fra Opplysningsrådet for Veitrafikken, som igjen dokumenterte at fylkeskommunene hvert eneste år underfinansieres med 1–2 milliarder fra regjering og storting, for å kunne opprettholde dagens veistandard. Da skjønner man at etterslepet på fylkesveiene i Norge bare vil øke fremover, særlig i Nord-Norge og på Vestlandet. Det er ikke akseptabelt og er egentlig en nasjonal politisk skandale, som dagens regjering må ta sin del av ansvaret for, for vi er mange som har sagt det til de, fra hele landet.
Når regjeringen i sitt forslag til nasjonal transportplan 2022–2033 foreslår 4,7 milliarder i første seksårsperiode og 10,7 milliarder i siste seksårsperiode for å ta tak i vedlikeholdsetterslepet på landets fylkesveier er det selvsagt positivt, fordi hver krone ekstra til fylkesveiene hjelper. Men mot det nasjonale vedlikeholdsetterslepet på nærmere 80 milliarder vil svært mange fylkesveier fortsatt ikke bli bedre, men verre.
I 2013 ble det lagt fram en kartlegging som viste at det nasjonale vedlikeholdsetterslepet på de 45.000 km fylkesveiene i Norge var på 60–80 milliarder, kravet om et nasjonalt etterslepsprogram der staten stilte opp på en helt annen måte kom rett etterpå, og man må kunne si at det har tatt sin tid for Høyreregjeringen å forstå behovet, men altså dessverre bare et stykke på vei.
Når lokale representanter for regjeringspartiene og deres nasjonale politikere forsøker å fremstille det som at nå satses det virkelig stort på fylkesveiene, virker det dessverre som at man både har drukket for mye Møllers tran, og glemmer hvor formidabelt behovet er, og ikke minst hvor begrenset 15 milliarder over 12 år nasjonalt, faktisk er.
Litt ydmykhet i forhold til virkelighetens realiteter burde man kunne forvente.
Etterslepet betyr at vi har mange veier bygd i en helt annen tid, for en helt annen trafikkbelastning, men det innebærer også flere års unnlatelsessynder fra nasjonale myndigheter. Der stortingsflertall og regjering over år ikke har tatt på alvor at fylkesveiene i landet kanskje er den mest avgjørende infrastruktur for vekst og utvikling, for at folk skal kunne bo der de bor, for at den fantastiske verdiskapinga i Distrikts-Norge skal kunne finne sted.
Det er regjering og stortingsflertall som fullt og helt bestemmer hvilke økonomiske rammer fylkeskommunene har til rådighet, også til samferdsel. Det har dagens regjeringsflertall nå i snart åtte år ikke villet ta på alvor. Nå foreslås noe penger de neste 12 årene, men det vil ikke være i nærheten nok. Og regjeringen har gjennom disse åtte årene hatt flere muligheter til å styrke satsingen på fylkesveiene, men har med sitt flertall sagt nei de fleste gangene Senterpartiet og øvrige i opposisjonen på Stortinget har fremmet forslag, selv med formidabelt press.
Med NTP forslaget og dagens rammer stilt til rådighet for fylkeskommunene, fra regjering og stortingsflertall vil det fortsatt kunne ta nærmere 30 år å rette opp i vedlikeholdsetterslepet på landets fylkesveier, det er ikke godt nok! Det rammer hver enkelt av oss, det rammer mulighetene for næringsutvikling og næringstransport, men det rammer faktisk først og fremst nasjonen Norges muligheter til å kunne bygge velferdsstaten på de ressursene og de verdiene som først og fremst har sitt utgangspunkt i Distrikts-Norge, svært ofte knyttet til en fylkesvei i hele landet. Det slaktes som kjent ikke en laks langs riksveiene i Troms, ingen fisk kommer seg i trailer til E6 i Troms, uten å ha blitt transportert over en fylkesvei først, ofte en vei rammet av etterslepet, og det bor, arbeider og lever folk langs alle våre fylkesveier, som hver eneste dag skaper verdier som storsamfunnet nyter godt av.
Stortinget har muligheten når NTP 2022–2033 skal behandles før sommeren til å styrke satsingen til fylkesveiene godt utover det regjeringen foreslår i NTP, slik at fylkeskommunenes gis mulighet til å gjøre noe med etterslepet mye raskere enn 20–30 år.
Den muligheten må ikke forbigås!
Det er og har vært et samlet krav fra hele landet om at noe drastisk må gjøres med etterslepet på fylkesveiene, og det kan ikke ha et 20–30 års perspektiv som foreslått NTP legger opp til, da klapper viktige deler av infrastrukturen sammen helt enkelt.
Kravet fra landets fylkeskommuner, Lastebileierforbundet, KS og mange flere har i flere år vært krystallklart: Det trengs et nasjonalt vedlikeholdsprogram for fylkesveiene snarest, og det behovet blir ikke mindre!
Verdiskaping og bosetting i hele landet kommer oss alle til gode. Det handler ikke om noen perifere utkanter som ikke betyr noe, det handler om livskraftige lokalsamfunn i hele Distrikts-Norge som skaper verdier hver eneste dag som landet tjener penger på, nyter godt av og lever av. Det handler om at hele samfunnet er avhengig av å ha en god nok sammenhengende infrastruktur uavhengig av om det er ei fylkesveiferge, en fylkesvei eller en riksvei.
Etterslepet på fylkesveiene er også et nasjonalt ansvar, og nasjonale myndigheter må stille opp sterkere og gjøre det mulig for fylkeskommunene å redusere etterslepet mye raskere, for nasjonens beste. Det kravet forventer vi blir tatt på alvor, et krav som har sterk og bred støtte fra næringsliv og samfunnsaktører avhengig av vår felles infrastruktur i nord, og landet for øvrig.
Tar stortingsflertallet situasjonen på alvor, vet jeg at folkevalgte i fylkeskommunene landet over mer enn gjerne sørger for at vedtak gjøres, veier rustes opp og etterslepet løses. Vi møter etterslepet på fylkesveiene hver eneste dag og vil ha det løst fortest mulig. Det fortjener innbyggerne, næringslivet og vår felles fremtid tuftet på verdiskapingen ressursene i Distrikts-Norge gir mulighet for. Det vil i hvert fall Senterpartiet.