Norsk Bransjeforening for onlinespill (NBO) lover milliarder til gode formål hvert år, dersom Norge innfører en lisensmodell. Løftet er ikke reelt. Det vil ikke gi ekstra milliarder til gode formål, slik de påstår. Det viktigste i norsk spillepolitikk er dessuten å forebygge spilleproblemer.
Flere av de ulovlige aktørene representeres av NBO. Leder Carl Fredrik Stenstrøm driver en storstilt kampanje der han lover to milliarder ekstra hvert år, til gressbaner og idrettshaller i bygd og by. Foreningen representerer selskap som tilbyr pengespill ulovlig i Norge, gjennom internasjonale giganter som Unibet, Betsson, Leo Vegas, ComeOn og deres mange nettspill. Nå vil organisasjonen friste politikere, idrett, kultur og frivillighet til å støtte en lisensmodell. Problemet er bare at lovnadene er basert på feil antakelser.
Norsk spillpolitikk fungerer ikke
Pengelovnadene fra Stenstrøm og NBO støtter seg på konsulentselskapet Menons rapport fra 2018 (bestilt av NBO-medlemmer). Rapporten tar utgangspunkt i estimater fra det internasjonale analyseselskapet H2GC. Estimatene for det ulovlige markedet er usikre, og særlig fremover i tid. H2GC sitt anslag for denne omsetningen i 2023 utgjør nå i april 5,0 milliarder. For tre måneder siden var det samme estimatet for 2023 lavere – nemlig 4,2 milliarder. GBGC, et annet analyseselskap, anslår per februar 2021 dette markedet i Norge til 1,7 milliard i 2023.
Det er av denne usikre omsetningen en eventuell inntekt til gode formål blir beregnet. For å redusere usikkerheten i verdien av å innføre en lisensordning, har Menon beregnet virkningene over fem år. Der NBO presenterer to milliarder ekstra til formål hvert år, skulle tallet i realiteten ha vært fordelt på fem år. For at regnestykket skulle vært mer i tråd med Menons beregninger skulle for eksempel Møre og Romsdal fått 20, og ikke 99 millioner i året.
Et annet problem ved pengeløftet er at Oslo Economics i 2019 (på oppdrag fra Stiftelsen Dam og Norges idrettsforbund) estimerte et årlig tap for frivilligheten på 1,3 milliard for år 2023 alene, i en eventuell lisensmodell.
Et tredje problem er at lovnaden fra NBO om to ekstramilliarder er beregnet av en skatt på 25 prosent. I Sverige betaler spillselskapene i lisensmodellen 18 prosent. Det er rimelig å anta at en så høy skatteprosent som 25, må kompenseres med langt færre ansvarlighetstiltak enn dagens for at utenlandske selskap ville søke lisens i Norge.
Forutsetningene for regnestykket og lovnadene er altså usikre og ikke i tråd med gjeldende norsk spillepolitikk, der det viktigste er å forebygge spilleproblemer og begrense skadevirkningene.
Det påstås av NBO at norske myndigheter ikke har kontroll på problemspill. En av indikatorene som måler utviklingen av spilleproblemer i Norge er statistikken til Hjelpelinjen for spilleavhengige. For dem som sliter med pengespill handler samtalene i stor grad om spill hos ulovlige selskap. Spillavhengighet Norge erfarer det samme.
Lotteritilsynet forventer en reduksjon i det ulovlige markedet i takt med at forbudene mot betalingsformidling og reklame nå blir enda mer effektive. I tillegg vil de ulovlige spillselskapene møte nye hindringer i sitt salg av spill på nettet, når DNS-varsling/blokkering blir innført. Hadde NBO satt hensynet til norske problemspillere og deres familier først, ville NBO ha oppfordret sine medlemmer til å følge norsk lov og slutte å tilby spill ulovlig – heller enn å love ekstra penger.