Bedriftene i vår region jakter på arbeidskraft med rett kompetanse for videre vekst. Den finnes, men konkurransen har tilspisset seg. Hva må til for å vinne?

For å sikre rett innsats og tilgang på kjærkommen arbeidskraft, har Troms og Finnmark fylkeskommune og kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø igangsatt prosjektet «Innflytterstrategi – fra arbeidsinnvandrer til innbygger».

Funnene er tydelige – god tilrettelegging kan bli et konkurransefortrinn i kampen om utenlandsk arbeidskraft.

Norge skiller seg ut fra andre nordiske land ved å ikke tilby arbeidsinnvandrere fra EØS-områder gratis språkopplæring. Når språket fremheves som nøkkelen til integrering, kan det stilles spørsmål ved om dagens lovverk dekker behovene, er hensiktsmessig og lønnsomt i lengden. Arbeidsinnvandrere er i dag selv ansvarlig for egen språkopplæring. Mange opplever kursene som kostbare og synes det er vanskelig å kombinere språkkurs og dyre bokostnader sammen med andre økonomiske forpliktelser.

Vi må huske på at mange av dem som kommer til regionen for å arbeide har et annet økonomisk utgangspunkt. Kommuner må initiere et samarbeid med næringslivet med mål om å tilby flere arbeidsinnvandrere tilgang til norskkurs.

Både utenlandske arbeidstakere og bedrifter forteller om et tungvint, uoversiktlig og fragmentert system som ofte skaper unødvendig trøbbel. Arbeidsgivere har behov for bistand i den praktiske tilretteleggingen og de utenlandske arbeidstakerne har et stort behov for informasjon både om arbeids- og hverdagsliv. De aller fleste etterlyser ett sted å henvende seg til, ett sted som kan gi nødvendig veiledning og råd til hvilke instanser som er de riktige å henvende seg til.

I møte med det norske arbeidslivet forteller mange utenlandske arbeidstakere om de gitte sannhetene og kulturforskjellene som mange nordmenn tar for gitt. «Du vet ikke det du ikke vet», forteller en arbeidsinnvandrer. I tillegg til innføring i arbeidsoppgaver, må arbeidsgivere og tiltaksapparatet sette av tid til å bygge samfunns- og kulturforståelse. Flere aktører har gode erfaringer med krasjkurs i norsk kultur!

Å ha en jobb er ikke alene nok til å skape tilhørighet. Mange forteller om manglende sosial samhandling både på jobb og i fritiden. Arbeidsplassen blir ikke bare sett på som en arbeidsplass, men også som en essensiell arena for sosial samhandling. Våre samtaler med arbeidsinnvandrere viser at mange etterspør tilrettelegging fra arbeidsgiver for flere møteplasser både på og etter jobb. Når gjorde ansatte i din bedrift noe hyggelig sammen – digitalt eller fysisk, etter arbeidstid?

Det er vår felles gevinst at alle som kommer som tilflyttere til vår region, blir en del av laget, enten de flytter innad i landet eller kommer fra utlandet. Som samfunn må vi i fellesskap tilrettelegge for bedre språkopplæring, hjelpe å finne fram i jungelen av offentlige systemer, dele taus kunnskap og sist, men ikke minst bidra med inkludering i livet etter jobb. Vi kan alle og enhver utgjøre en forskjell.