Angående Tromsø Kommunes sak 47/21 Trollvassbu som skal opp i kommunestyret 28.04.2021, etter vedtak i Formannskapet 20.04.2021. – Ekspropriasjon av tomt Trollvassbu og rettigheter for nødvendig motorisert ferdsel.

Innstillingen fra administrasjonen var at Turlaget både hadde evne og midler til å søke en ekspropriasjon selv. Hvor på politikerne vraket administrasjon forslag 1 og gikk for alternativ 2 med tillegg av et benkeforslag. Kommunen og turlaget skulle dele på saksomkostningene og kommunen skulle være søkere.

Benkeforslaget er ikke utredet eller tallfestet med noen avtale med Troms turlag.

Kostnadsnivået ved en ekspropriasjon var ikke et tema. Altså et vedtak uten at det var satt noen øvre grense for kostnadsnivået kommune skulle dekke, eller om kommunen i dette vedtaket fulgte sine egne retningslinjer som kommunestyret har fattet vedtak om, angående anskaffelse av eiendom.

Ikke fremgår det i vedtaket hva som skal skje med hytta etter at kommunen eventuelt har fått ekspropriert den. det er ikke vurdert om kommunen har juridisk rett eller kan gi/overlate kostnadsfritt hytta/tomten til et privat lag, uten at det har vært utredet lovligheten av vedtaket i formannskapet.

Her er det mye som politikerne i sin iver etter å fornøye en enkeltstående privat organisasjon ikke har vært innom. En organisasjon med friske spreke turfolk, hvor de fleste klarer å komme seg ut i frisk luft på egen hånd. Et lag som er stinn av penger. Har politikerne tatt høyde for rekkevidden av sitt vedtak i formannskapet/kommunestyret?

Opplyst i rettssaken, partsforklaringen, av styreleder Arnulf Sørum i Troms turlag: «Troms turlag har ikke avtale med grunneier for de to hyttene på Skarvassbu. Troms turlag har ikke betalt eiendomsskatt til kommunen for Trollvassbu».

Altså har ikke turlaget bidratt med eiendomsskatt/oppfylt plikten overfor kommunen som de nå forventer skal bidra med penger, for å sikre seg rettigheter. Her belønner kommunen istedenfor å straffe. Andre borgere av kommunen som unnlater å betale eiendomsskatt blir straffet.

Politikerne er kjent med at begge Skarvassbu-hyttene ligger på samme mye brukte løypenett mellom Snarby og Tromsdalen? Kommunens tråkkemaskin passerer også disse to hyttene. Har politikerne tenkt på at det kan oppstå en lignende situasjon som tilsier at kommunen også må ekspropriere de to hyttene på Skarvassbu, for at politikernes begrunnelse for vedtaket skal ha vekt? Er politikeren klare til å påføre Tromsø kommunes innbyggere nye kostnader, med samme begrunnelse som for ekspropriasjonsvedtaket for Trollvassbu? Det vil si mye benyttet, sammenhengende løypenett Snarby-Tromsdalen, sikkerhet i fjellet, tråkkemaskinens oppkjøring av skiløyper, populær for allmennheten etc. (Sikkerheten er en vits, ikke-medlemmer kommer ikke inn, da alle bygningene, selv doen er låst med stor hengelås helt siden 2014, dette før korona).

Likhetsbehandling av lignende saker får en betydning for kommunen. Det vil skape presedens for alle andre lag og foreninger som ønsker hjelp til ekspropriasjon. Får Troms turlag Tromsø kommune til å ekspropriere Trollvassbu, hva skulle stoppe turlaget fra å kreve at kommunen skal ekspropriere Skarvasshyttene også?

Samme begrunnelsen for krav om nytt ekspropriasjonsvedtaket fra politikerne vil kunne benyttes, da saken vil være helt lik saken for Trollvassbu. Videre i formannskapets vedtak: Det ønskes ekspropriert motorisert ferdsel på snødekt mark over eiendommene til og fra parkeringsplassen på Snarby til hytta Trollvassbu. Det er i vedtaket kun vist til gbnr: 6/4-3, som ønskes ekspropriert. Dette vedtaket hjelper ingen, verken Troms turlag eller noen andre. Eiendommene 6/4-3 ligger oppe på fjellet, ikke ved siden av parkeringsplassen på Snarby.

Det er ikke tatt høyde for at denne motoriserte ferdselen må over opptil flere andre private eiendommer før de kommer opp på fjellet og innpå gbnr: 6/4-3. Hvordan har politikerne tenkt å løse dette? Hvis ikke ekspropriasjonen skal gjelder for ALLE berørte eiendommer fra Snarby opp på fjellet har denne ekspropriasjonen over gbnr: 6/4-3 ingen hensikt/formål. Skal man kjøre snøskuter til Trollvassbu fra Snarby så må ekspropriasjonsvedtaket gjelder ALLE berørte private eiendommer fra parkeringsplassen til Trollvassbu.

Har kommunen hjemmel til å ekspropriere scooterløype kun for turlaget? En snøskutertrasé må i så fall være åpen for alle. Dette stiller grunneier på 6/4-3 seg positiv til. Han viser til at det kan avstås grunn til dette uten en ekspropriasjon, dersom skuterløypen ble gjort tilgjengelig for allmennheten.

Er politikerne villig til å få i stand en snøskuterløype fra Snarby til Tromsdalen for allmennheten? Det er mange som ville juble for en slik løype, også grunneier av Trollvassbu. Kommunen ville tjene stort på å beholde folk i området, både tilreisende og fastboende. Også folk som er avhengig av transport ville kunne nyte fjellets gleder. Turlagsfolk er gjerne friske, raske folk som lett kan henge en slede bak med noen sekker ved på.

Politikerne er vel klar over at det er forskjell på adkomstrett og en motorisert adkomst/ scooterløype?

Adkomsten til området som Trollvassbu står på kan vel ingen per i dag nekte, selv ikke grunneier (noe han ikke har gjort) med bakgrunn i allemannsretten. Kun motorisert ferdsel, det er regulert i lov, grunneiers adgang til å nekte motorisert ferdsel. En tinglyst adkomstrett trenger ikke nødvendigvis å gi rett til motorisert ferdsel. Det er mange hytter rundt omkring som har tinglyst adkomstrett, men som gjelder kun til fots. Og da er turlaget like langt.

Kostnader for kommunen (opplyst av administrasjonen i kommunen): Salgsverdien er i foreliggende tilfelle trolig høyere enn bruksverdien, slik at det antas at salgsverdien må legges til grunn. I henhold til § 5 skal salgsverdi fastsettes på grunnlag av det som må regnes med at vanlige kjøpere vil gi for eiendommen ved frivillig salgsekspropriasjon, jf. oreigningslova § 15 første avsnitt. Søker må også dekke de av motpartens utgifter som var nødvendige for å ivareta motpartens interesser i saken, jf. andre avsnitt. I tillegg vil den som eksproprierer måtte dekke motpartens nødvendige utgifter i anledning skjønnssaken, jf. skjønnsprosessloven § 54 første avsnitt.

Det vil si at grunneier har krav på markedspris fra den som eksproprierer. Det finnes mange som kan tenke seg å betale dyrt for en hytte på fjellet, hvor de er garantert å ikke bli innebygd. Grunneier kan selge hytta dyrt og gi en rimelig festeavtale, Grunneier er ikke avhengig av kommunens delingsforbud for å kunne selge. Politikerne kan se totalt bort i fra administrasjonens skisserte kjøpesum på 10.000. Det må betales markedssalgspris, samt sakskostnadene for advokatene på begge siden. Det vil overstige flere hundre tusen kroner. Har politikerne tatt inn over seg hvilke kostnader de påfører kommunen ved å ekspropriere for Troms turlag?

Se vedlagt regnskap, som viser Troms turlags balansekonto per 31.12.2019. Sum eiendeler kr. 8.540.719. Sum egenkapital: kr. 6.878.030. Det fremkommer at Troms turlag hadde et overskudd i 2019 på kr. 703966.

Det er ikke et lag som driver etter selvkostprinsippet, og kun dugnader. Troms turlags regnskap viser at det tjenes penger, som turlaget benytter for å ekspandere. Kommersiell drift, som slettes ikke trenger Tromsø kommunes hjelp til kjøp av Trollvassbu, eller en ekspropriasjon.

Kommunens politikere har vært med på å skjære til beinet, spesielt for vår syke og pleietrengende, det vil si helse- og omsorgsbudsjett, hvor mange virkelige trengende i allmennheten i Tromsø kommune skriker etter mer penger til hjelpetiltak/omsorg. Hvor bare kostnadene som politikerne nå skal påføre kommunen ville betydd et verdig liv for flere.

Slik jeg ser det burde våre politikere skjemmes av sine prioriteringer. Populistiske vedtak for å fremme helsen for friske, raske turfolk, mens politikeren med et pennestrøk bruker offentlige midler, med begrunnelse at det er viktig for folkehelsen. Spørsmål til politikerne: Skal ikke pengene kommunen har benyttes til lovpålagte oppgaver for våre svakeste av de svakeste, ved at de sykeste og våre unge skoleelever fikk benytte seg av kommunens gjenværende penger? Da vil begrunnelsen om å ivareta folkehelsen for allmennheten være et godt argument.

Som en opplysning til politikerne, så krever bare Troms turlags advokat Marianne Abeler 468.000 kroner for det lille arbeidet som er utført for rettssaken som er over. Turlaget har både midler og ressurser, viser det seg.

Et arbeid med en ekspropriasjonssak vil kreve adskillig flere hundre tusen i arbeidspenger bare fra en av advokatene. I tillegg må grunneiers advokat betales, samt en eventuell erstatning. Her kan man bare spekulere i hvor mange hundre tusen, for ikke å si millioner, det vil koste av fellesskapets midler, for så å gi eiendommen vederlagsfritt til Troms turlag! Hvis vi så ganger kostnadene med to, når Skarvassbu står for tur, for en eventuell ekspropriasjon, så er det snakk om flere millioner.

Har politikeren noe begrep om hva dette vil koste kommunen? Hvor skal kommunen hente pengene fra? Har politikerne hjemmel for å «gi» bort kommunens penger til et privat lag? Penger som kunne vært benyttet til lovpålagte oppgaver?

Hvorfor skal kommunen ekspropriere, med påfølgende dyre kostnader? Kommunen ved ordføreren fikk et konkret tilbud fra grunneier, med tilbud om å kjøpe for kr. 500.000. Her takket kommunen nei. Har politikeren vært forelagt dette tilbudet? Ved en aksept ville man spart mye administrasjonskostnader, advokatutgifter, etc.

Man var da sikret et kjøp, hadde oversikt over totalt pengeforbruk. Ved en ekspropriasjon er man ikke sikret at man oppnår retten til eiendommen. Det eneste man er sikret er at kostnadene følger saken uansett om man oppnår rettigheter overfor grunneier eller ikke. En fornuftig løsning ville være å inngå et kjøp uten en fordyrende ekspropriasjon. Da unngikk man å uthule eiendomsretten, ekspropriasjonsloven, med maktmisbruk overfor grunneier, fra politikernes side.

Hva ønsker Tromsø kommune å oppnå, ved å tvinge gjennom en ekspropriasjon, når kommunen har fått tilbud om kjøp? Hvem av kommunens borgere kan etter en slik fremtreden fra kommunens politikere være sikker på at det ikke skal kunne ramme enhver av borgerne i kommunen? Mener vår kommunes politikere, hvis bare mange nok ønsker å benytte seg av en privat grunneiers eiendom, at alle og enhver kan oppleve at kommunen benytter seg av maktmisbruksprinsippet? Ved at de fatter et ekspropriasjonsvedtak, uten en utredning av konsekvenser for kommunen. Hva mener politikerne i så fall at den private eiendomsretten er verdt i Tromsø kommune? Dette er viktig spørsmål med tanke på at de fleste av borgerne har en grunneiendom.

For folk flest er det skremmende hvor lett politikerne vedtar bruk av offentlige midler til friske, raske turfolk, mens syke gamle skal skuffes rundt med begrunnelse at kommunen ikke har penger. Som et minste krav så burde i alle fall politikerne kostnadsberegne FØR det vedtas noe som koster mange hundre tusen for å ikke si millioner. Er ikke sluttkostnaden av interesse for politikerne? Burde ikke kommunen søke å oppnå den enkleste og billigste løsningen? Det foreligger ikke en bindende avtale med Troms turlag angående deres bidrag angående kostnader, eller kostnadsfordeling etc. Burde ikke politikerne spørre seg om hvorfor denne saken kommer så raskt gjennom systemet? Er det så at politikerne ønsket å overprøve domstolens beslutning? I så fall har vi en skremmende utvikling i Tromsø.

Styreleder Arnulf Sørum uttalte i retten at Troms turlaget ville gå konkurs hvis turlaget skulle betale kr. 500.000, dette bør fortelle Tromsø kommune/politikerne at storparten av kostnadene vil tilfalle Tromsø kommune. Med tanke på oppsparte midler i banken, kr 6.878.030 til turlaget så fremstår det underlig at ikke Troms turlag skal kunne skjøtte denne saken av egne midler.

Ifølge vedtaket i formannskapet skulle administrasjonen i kommunen gå i gang med å utarbeide en avtale med Troms Turlag, angående deling av kostnader etc. Er denne avtalen utarbeidet og underskrevet FØR kommunestyret vedtar en ekspropriasjon? Er i så fall denne avtalen offentlig for folk flest, slik at offentligheten kan se hva kommunen bruker av offentlige midler, og fra hvilken pott pengene tas fra?

Så et tips til politikerne/kommunen. Kommunen har selv en eiendom i Snarby som de uten å legge kostnader i kan gi/overlate til Troms turlag, når de endelig er på giversiden. Denne eiendommen har kommunen hatt mye styr med ved å prøve og kvitte seg med. Gbnr: 4/3, mye historikk her.

Angående kommunestyrets sak 51/21 Tiltak mot hat og trusler rettet mot folkevalgte. Grunneier og hans familie har virkelig fått kjenne på dette i Trollvassbu-saken. Enkeltstående personer har tatt helt av, med direkte usannheter, trusler, hatmeldinger, personkarakteristikk som kan få alle og enhver til å ville avslutte det meste. Enkelte har benyttet saken for å fremme eget hat. Og ikke kommentert for å hjelpe Troms turlag. At folk har meninger er et sunnhetstrekk, men ikke å klare å skille person og sak er noe helt annet.

Kunne være av interesse for folk flest at politikerne svarte offentlig på spørsmålene som er rettet til politikerne i dette åpne brevet. Det er tross alt folkets penger som nå skal vedtas brukt på en liten privat organisasjon, Troms turlag.

PS. Jeg er ikke motstander av Troms turlag, de gjør en kjempejobb med å tilrettelegge for folk flest. Det er bruk av offentlige midler og behandlingen av grunneiers eiendomsrett, som er regulert blant annet i grunnlovens § 105, jeg reagerer på. En grunneiers eiendomsrett er, og skal stå sterkt, det er en del av plattformen i Norge.