Helseforetakene i Norge har en anstrengt og svært utfordrende økonomi. I tillegg ser vi at de kommunale tjenestene innen nødetater også står ovenfor samme utfordringer. I veldig mange distriktskommuner øker presset på å samlokalisere nødetater. Den røde tråden er den svake økonomien i kommunene, som medfører at de av feil årsaker samlokaliserer mindre nødetats enheter til større enheter. Lokaliseringen av disse blir oftest lagt til sentrumsnære eller befolkningstette områder.
Industri- og Næringspartiet (INP) er svært bekymret over de følgene slik samlokalisering og sentralisering av offentlige tjenester kan medføre, spesielt hvis vi retter fokus på responstid til eventuelle skadesteder. Vi har den siste tiden også opplevd at hele enheter avslutter sitt engasjement i ren protest mot nedlegging av lokale enheter.
Norge er et land med varierende topografi og geografi, vi har lange avstander innad i våre kommuner, og her er det responstiden kommer inn. Hvorfor fortjener ikke de som bor utenfor befolkningstette områder samme sikkerhet som det våre kommuner da tilbyr den sentralt lokaliserte befolkningen?
Vi har tidligere fått redusert ambulansetilbud i de fleste distriktskommuner i forbindelse med etableringen av dagens helseforetak. Skadestuer og traumeavdelinger blir sentralisert, på lik linje med barselavdelingene som trues med nedleggelse.
INP ønsker større fokus innen tilbudet fra nødetater, også i våre distriktskommuner. Vi bør styrke sikkerheten til alle våre beboere i distriktene, det kan vi gjennomføre ved å styrke nødetatenes mulighet for å redusere sin responstid. Styrking av nødetats ressurser bør være et nasjonalt ansvar skal vi sørge for økt tilflytting i distriktene, det være seg innenfor nyetableringer eller styrking av de regionale nødetatene.
Vi ønsker at det skal settes nasjonale krav til hvor lang tid det skal ta fra innmeldt nød til hjelpen er tilgjengelig. Vi er et langstrakt land, med utfordringer som mange andre nasjoner ikke har. Ved å opprette fødestuer, traumebehandlingsplasser og utstasjonerte nødetater så skal alle i Norge ha samme rett til å bli assistert, uavhengig om man bor innen ring 3 i Oslo eller på Finnmarksvidda.
Norge er et land som hegner om vår felles velferd, og ønsker vi å utvikle landet fortsatt så må vi ha likeverdige tilbud fordelt i hele landet. I dagens samfunn, er det større overlevelsesmulighet hvis man er på jobb offshore og får anafylaktisk sjokk eller hjerteinfarkt, enn hvis man er uheldig i sitt eget hjem. Dette må endres og fokuset bør rettes mot gode løsninger for samfunnet, vi trenger stor satsing på dette skal vi opprettholde bebyggelse i distriktene.