Debatt:

Et stereotypt bilde av sjamanen

Eirik Myrhaug i Arktisk Sjamansirkelråd kommenterer «Verdibørsen», NRK P2s magasin for etikk og livssyn, lørdag 17. april 2021.
meninger

«Verdibørsen» hadde en samtale om etikk i forbindelse med koronapandemien. Myndighetenes håndtering av pandemien ble framhevet å være et «liberalt demokrati» verdig og at informasjonen er til å stole på.

Innledningsvis eksemplifiserte filosof og professor Lars Svendsen den etiske situasjonen slik at helsepersonell selvfølgelig ikke sender en kreftpasient til en sjaman som slår på tromme, selv om han hadde stor forståelse for den enkeltes valgfrihet. Det ble gjentatt seinere i programmet at behandling av en sjaman ville være ineffektiv. Slik jeg tolker Svendsen mener han at det ikke ville være etisk riktig av en lege å henvise et menneske til en sjaman.

Sjamanisme er en urfolkstradisjon som er flere titusener år gammel og som i vår tid er blitt aktualisert etter at det vestlige samfunn har sluttet å verdsette og respektere naturen. Mye tyder på at koronapandemien er utløst av at dyrerikets habitater trekker seg tilbake, menneskets behandling av dyrene og Vestens reiselivsindustri. Strategien for å begrense omfanget er å bruke vaksiner for å komme tilbake til et «normalt» liv igjen, hva det enn måtte være for liv.

Sjamanismen har utviklet seg i takt med menneskets kollektive bevissthetsutvikling. I sjamanistiske verdensoppfatninger henger alt sammen fra det aller minst, til det aller største – noe som er i tråd med vitenskapen. Hadde vi sluppet denne pandemien om vi hadde tatt i bruk urfolks kunnskapstradisjoner om naturen?

En sjaman med et moderne verdenssyn ville ikke tatt imot en kreftsyk eller beskyttet en person eller et samfunn mot koronaepidemien bare med en trommeseanse. Sjamanen ville ha oppfordret pasienten om å følge legens råd om behandling.

En moderne sjaman behandler hele mennesket åndelig, tankemessig, følelsesmessig – og er også åpen for legens kjemiske medisin. Ser vi bakover i historien med våre moderne «øyne», kan vi finne metoder både hos sjamaner og legevitenskapen som vi ikke ville brukt i dag. Men med hvilken rett har vi å dømme verdens bevissthetsutvikling? Det vil være bedre å lære av våre feil.

Når Svendsen trekker fram en stereotyp modell av sjamanen i et NRK-program som drøfter valgfrihet i helsevesenet er det grunn for rope varsko. Dette blir særskilt viktig når programmet handler om etikk og livssyn, der det liberale demokratiet trekkes fram for at vi skal kunne stole på informasjonen.