Debatt:

Krisetiltak for fastlegene

Fastlegeordningen er i utgangspunktet et vellykket lavterskeltilbud som sikrer innbyggerne lett tilgjengelige legetjenester og som pasientene er godt fornøyde med. Men nå er ordningen i krise både nasjonalt og lokalt.

STOR ARBEIDSMENGDE: Gjennomsnittlig arbeidstid for en fastlege er nå 56 timer per uke, tilsvarende syv dagers arbeidsuke eller 150 prosent stilling. For fastleger som i tillegg går legevakt, er arbeidstiden i snitt 68 timer.   Foto: Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad/NTB Scanpix

meninger

Flere kommuner rapporterer at det er blitt vanskeligere å rekruttere nye og å beholde etablerte fastleger. Unge leger velger bort fastlegeyrket til fordel for andre legestillinger med bedre arbeidsbetingelser. Mange innbyggere står dermed i fare for ikke å få tilgang til en fastlege.

Fastlegeordningen, som er ment å være statlig finansiert, er nå i ferd med i økende grad å bli kommunalt finansiert. 81 prosent av kommunene i Norge har gått inn med ulike økonomiske støtteordninger for å stabilisere tjenesten i sin kommune, og tallet øker. Små kommuner har allerede gjort i dette i en årrekke. Det som er nytt de siste årene er at også middels store og store kommuner har innført eller vurderer å innføre økonomiske tiltak for å sikre stabilisering og rekruttering til fastlegestillingene.

Tromsø kommune er siste kommune ut. Kommunestyret skal 28. april ta stilling til en tiltakspakke til en kostnad på 100 millioner kroner over fire år. Det er det som kreves for at vi skal ha en fastlegeordning som fungerer slik den er ment. Fastlegeordningen er en viktig del av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hvis den rakner, vil det få negative ringvirkninger for alle deler av helse- og omsorgssystemet.

Etter samhandlingsreformen som ble innført i 2012, har fastlegene fått stadig flere arbeidsoppgaver uten at tilsvarende økonomiske ressurser har fulgt med. Gjennomsnittlig arbeidstid for en fastlege er nå 56 timer per uke, tilsvarende syv dagers arbeidsuke eller 150 prosent stilling. For fastleger som i tillegg går legevakt, er arbeidstiden i snitt 68 timer.

Dette er selvsagt en belastning for den enkelte, som opplever det vanskelig å kombinere jobb og familieliv. Det medfører også økte belastningsskader og sykemeldinger, noe som igjen fører til lengre ventetid for pasienter og økt press på legevakta, som på sin side får problemer med å fylle sine vakter.

En godt fungerende fastlegeordning er helt avgjørende for velferdsstaten. Allmennlege-foreningen har kalkulert behovet for økte statlige innsatsmidler til 4,8 milliarder kroner. Det er dette gapet kommunene nå ser seg nødt til å finansiere fra egen kasse. Det tar bort penger fra andre deler av helse og omsorg samt andre viktige områder i kommunen, som barnehage og skole. Det er bare en av mange steder der denne regjeringen setter velferd under press ved å skyve kostnadene over på kommunene.

Det er på høy tid at staten kommer på banen og tar sin del av ansvaret!