Pensjonister er ikke folk som bare venter på å dø! Pensjonister i dag er som oftest oppegående mennesker som fortsatt bidrar med mye i samfunnet.
Det kan føles som at pensjonister er bare til bry, at vi ikke alle er produktive og dermed en unødig kostnad for velferdsstaten. Vi tillater oss å leve videre etter oppnådd pensjonsalder, det må vi vist ta ansvar for selv. Stemmer det at vi i verdens rikeste land, står foran en fremtid der vi ikke har råd til god velferd? At den største trusselen som kan ødelegge dette er eldrebølgen, en monsterbølge som er i ferd med skylle hele velferdsstaten vår på havet?
At vi blir stadig eldre tyder på bedre helse også på mange måter et bedre liv enn tidligere, det er vi takknemlige for.
I distriktskommunene er det ventet en sterk ubalanse mellom pensjonister og personer i arbeidsfør alder. Denne utviklingen øker fordi mange av de yngre flytter til byene og stifter familie der. Dermed risikerer vi at veksten i antall personer i yrkesaktiv alder blir klart svakest i distriktene. Jeg må bare beklage dette på vegne av oss eldre at vi har blitt til en byrde for dere og at vi gjør fremtidens velferd utrygg.
Det mangler ikke på ord og løfter nå før valget, alle anstrenger seg for å tilby det beste. Aldri blir det så trygt å bli gammel i Norge som etter valget. Aldri blir det flere hender som steller oss i helse og omsorg som etter valget
En tredjedel av velgermassen er over 60 år, en million er over 67 år. En glemt gruppe som kan avgjøre valget. I velferdsstaten Norge er det 150.000 minstepensjonister tjener 204.000. Det er kjent for oss alle at fattigdomsgrensa i EUs målestokk er 230.000
Å ha en god alderdom å leve i gir en trygghet i hverdagen, det gir også livsglede.
Jeg hater alle tanker på fremtidige problemer. Man blir bare i dårlig humør av slikt.