Nedleggingen har bidratt til å skape en kritisk situasjon med over 100 personer på venteliste til sykehjem og andre omsorgstilbud i Tromsø. Situasjonen er løst med konkurranseutsetting av korttidsplasser uten politisk behandling.

Det er ganske fantastisk at Kristin Arvesen finner det opportunt å forsvare Ap, SV, MDG og Sp i denne situasjonen. Nedleggingen av Kvaløysletta sykehjem er besluttet utelukkende for å spare penger, og det hele gjennomføres selv om alle vet at vi trenger flere sykehjemsplasser. Prosessen har vært en enorm belastning for beboere, pårørende og ansatte. Kristin Arvesen burde heller beklage på vegne av sine rødgrønne venner på rådhuset!

Og siden hun nevner medvirkning har hun kanskje spurt de ansatte på Kvaløysletta sykehjem om de synes det har vært god medvirkning og informasjon i denne saken? Eller ble de tillitsvalgte informert og fikk medvirke da korttidsplassene ble besluttet lagt ut på anbud? Er det greit at dette skjer uten politisk behandling?

Kristin Arvesen forsøker selvsagt heller å vri saken over til noe annet enn hva den egentlig handler om, og jeg skjønner godt at dette er den eneste farbare veien for henne. Hun hevder at jeg irriterer meg over kommunens kjøp av private sykehjemsplasser for å slippe unna svindyr overprising i «sykehusforetaksbutikken til Helse Nord», som hun kaller UNN.

Helt feil, for det jeg irriterer meg over er nedleggingen av et helt sykehjem – Kvaløysletta sykehjem. Dette har skapt lange ventelister og utfordringer med å ta imot utskrivningsklare pasienter. Denne situasjonen er skapt av kommunens rødgrønne politiske ledelse. Hadde man sørget for videre drift av Kvaløysletta sykehjem ville det neppe vært nødvendig å sette disse korttidsplassene ut på anbud nå.

Hele mitt poeng er at nedleggelsen av Kvaløysletta sykehjem er en stor feil. Det er dessuten oppsiktsvekkende at kommunen legger ned kommunale sykehjemsplasser og erstatter disse med kjøp hos private. Dette skjer under rødgrønn politisk ledelse. At kjøp av private korttidsplasser skjer uten politisk behandling er nesten ikke til å tro – særlig med tanke på den rødgrønne kritikken mot de borgerlige i 2011–2015.

Kristin Arvesen begår likevel kunststykket å gjenta denne kritikken i sitt innlegg, til tross for at de rødgrønne nå selv altså har gjennomført det de kritiserte de borgerlige for. Forskjellen er at i perioden 2011–2015 ble saker om bruk av konkurranse behandlet av kompetent organ i henhold til delegasjonsvedtak fattet av kommunestyret. Veileder for ansattes rett til medvirkning ble fulgt. At noen var politisk uenig er en annen sak.

Jeg skjønner at Kristin Arvesen egentlig er ganske flau over hennes egne i denne saken, siden hun heller vil snakke om hva de borgerlige gjorde for åtte år siden. Når hun vil ha dette til å handle om at jeg ikke vet forskjellen mellom privatisering og konkurranseutsetting, så er det en flau avsporing.

I dette tilfellet har Ap, SV, MDG og Sp bestemt å legge ned et helt sykehjem – Kvaløysletta sykehjem. Så er deler av plassene nå erstattet med kjøp hos private. Man har altså fjernet en kommunal tjeneste og kjøper den i stedet nå hos private. Det bagatelliserer Arvesen. Men hvis det samme hadde skjedd under borgerlig ledelse er jeg ikke et sekund i tvil om hva Kristin Arvesen ville kalt dette: ren privatisering!

Min konklusjon om forskjell mellom liv og lære står seg ganske godt, og det bekrefter Arvesens innlegg.