Først fra «Nordlandsbanens far», Ole Tobias Olsen (1830-1924). I 1923 vedtok Stortinget å bygge første delstrekning av Nord-Norgebanen fra Setermoen til Storsteinnes i Troms, men pengene ble aldri bevilget. I 1962 var Nordlandsbanen ferdig fra Trondheim til Bodø. Siden da har Nord-Norgebanen vært utredet flere ganger men uten resultat.

Tromskomiteen for jernbane har arbeidet for Nord-Norgebanen siden 1977 i både motvind og medvind. De siste ti årene har opinionen blitt mer positiv enn før. En meningsmåling ga som resultat at 60 prosent støttet bygging av Nord-Norgebanen i landet som helhet og hele 80% i Nord-Norge. Den langt mer positive holdningen skyldes flere ting, men økt godsmengde til og fra Nord-Norge og mer vekt på miljøvennlig transport er to viktige årsaker.

Et første viktig gjennombrudd for Nord-Norgebanen i nyere tid skjedde 24. mars 2017. Da offentliggjorde de to regjeringspartiene Høyre og FrP og deres to støttepartier KrF og Venstre at de gikk inn for en ny utredning av Nord-Norgebanen. Siden disse fire partiene hadde flertall på Stortinget, ble dette fulgt opp, først med en utredning i regi av Jernbaneverket som var ferdigstilt 1. juli 2019.

Deretter har regjeringen satt i gang en ny «konseptvalgutredning for transportløsninger i Nord-Norge, herunder vurderinger av behovet for Nord-Norgebanen». Dette mandatet har vært kritisert for å være altomfattende og ufokusert, men hva utredningen vil føre til vet vi ennå ikke.

Det andre viktige gjennombruddet for Nord-Norgebanen skjedde helt nylig, 20. april 2021. I behandlingen av Nordområdemeldingen gikk da alle opposisjonspartiene på Stortinget (Ap, Frp, MDG, Rødt, Sp og SV), det vil si et stortingsflertall, inn for følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringa setje i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebana».

Dette historiske vedtaket 20. april 2021 viser både vilje og visjoner – som i 1923. Men da manglet nåværende tekniske muligheter og økonomi til gjennomføring – noe som i dag ikke er reelle hindringer. Vedtaket gjør at planleggingsarbeidet nå har som forutsetning at Nord-Norgebanen skal bygges, det skal ikke lenger bare være en vurdering om den kan bygges. Dette er likevel ikke det endelige vedtaket om å bygge, og det er ingen bevilgning av penger, men det er et langt steg framover for å få realisert en framtidsrettet, næringsstøttende og miljøvennlig transportform for Nord-Norge.

Vi ser på dette som en nasjonal satsing for å binde vårt langstrakte land sammen med en moderne stambane, slik de nå også er i ferd med å gjøre i vårt naboland Sverige. Tromskomiteen for jernbane takker alle som har bidratt til at vi har kommet så langt!