Fra sidelinja:

Ville veier om abort

Nå er tiden også kommet for å fjerne nemndene i spørsmålet om senabort.

– SV er tydelig på at vi vil fjerne abortnemndene. Det må i prinsippet bety at kvinnen selv skal kunne ta abort helt til det ikke lenger er mulig å ta abort, sa stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski til Klassekampen i fjor.   Foto: Berit Roald/NTB

meninger

Landsmøtene har talt og på den såkalte venstresiden er man nå nokså samstemt om at nemnda skal bort. Begrunnelsen er at kvinnene skal tilføres all makt til å beslutte hva som skal skje med deres graviditet. Det er de som har livmor og eggstokker og dermed har de også all rett til å bestemme over egen kropp uten innblanding av fagfolk på området.

Herman Kristoffersen, spaltist  Foto: Knut Jenssen

Er det virkelig så enkelt? I så fall hvorfor kommer dette nå og ikke da kampen om å bestemme over egen kropp virkelig raste? Fortsatt er det vel slik at det er kvinner som føder barn og den gamle abortkampen handlet om å ta over eierskapet til egen kropp. Nemnda forsvant da før uke 12 slik det er i dag, men da var ikke fostrene små nestenlevende babyer, slik de er i uke 22.

Barneleger mener nå at barn kan leve selv fra uke 23. Da blir senaborter på 22 uker gamle spedbarn et slags nestendrap på levende barn. En uke senere kunne de ha overlevd. Og hva vil da skje om medisinen i fremtiden fører til at også barn på 22 uker kan overleve? Hva snakker vi om da? En form for kjærlighetsdrap eller Eutanasi for å ta knekken på levende barn som godt kunne levd opp til å bli mennesker som deg og meg. Er det noen som nå allerede ser at vi er på ville veier?

Og hva er det som er så utrolig nedverdigende med disse nemndene som skal behandle senaborter? Der skal det i teorien sitte fagfolk som kan gi gode råd til kvinner som er i en presset situasjon. I utgangspunktet kan ikke alle kvinner som er blitt gravide kjenne til alt som skjer rundt deres egen graviditet. En blir dessverre ikke mye klokere av å ha livmor og eggstokker. Fagfolk har, eller skal ha, kvalifiserte oppfatninger om dette og må være verd å lytte til. Noen må også, rent faglig, kunne begrunne en avgjørelse i så følsomme saker som abort på det som et nesten-levende menneske er. Eller er det uinteressant det også når det blir holdt opp mot selvbestemmelse for kvinnen?

Abort er et komplisert spørsmål for mange mennesker. Gravide kvinner skal det lyttes til og deres meninger er det vesentligste innspillet i saken, men når man er kommet så langt som til uke 22 i svangerskapet skal det litt til å avbryte det med en abort. I dette grenselandet er det mye som dukker opp. Grunnene til abort her skal være svært sterke og konsentrere seg om kvinnens helse og mulighet for egen overlevelse.

Om faren til barnet forsvant eller noe annet som har skjedd i mellomtiden er uvesentlig for saken. Barnet har på dette tidspunktet fått en rettighet som noen må forsvare. Derfor denne nemnda. Avbrudd av et svangerskap er en samfunnsmessig beslutning som må tas av samfunnet selv. Kvinnen kan ikke gjøres eneveldig besluttende i slike saker. Det vil legge en altfor stor byrde på henne. Hun skal da også leve videre med denne beslutningen.

Nå ser det ut til at det som var sentralt i saken var å være det partiet som krever nemndas død først. Landsmøtene i SV og Rødt skulle fremme dette kravet før noen andre. De skulle gi kvinnen denne retten til å bestemme alt om egen graviditet. Var det viktigere å være først ute, eller kunne det være litt lurt at man fant sammen med noen andre i saken? For eksempel Arbeiderpartiet som etter sitt eget landsmøte nå forlenger grensen for abort fra uke 12 til uke 18?

Eller som det nå ser ut for den politisk interesserte tilskuer. Et KrF over sperregrensen er en av de få mulighetene Erna Solberg har for å sitte videre som statsminister etter valget. Kjell Ingolf Ropstad og partiet hans har denne ene muligheten til å kare seg over sperregrensen på fire prosent. Et stormløp mot dette vedtaket er den muligheten de har ventet på. Derfor vil de gjøre hva de kan for å fremstille dette som et fosterdrap og en ulykke for hele landet. Mer enn fire prosent av velgerne lytter nok til det. På den måten har både SV og Rødt gjort seg litt vanskelige å ha i et regjeringssamarbeid etter valget. Kjell Ingolf Ropstad og KrF slipper å gå til valg på å innføre kontantstøtte til eldre, men kan konsentrere seg om dette offensive vedtaket om nemndene.

I tillegg kommer, og det skal ikke legges til last for gravide kvinner, fordi det også er et samfunnsmessig spørsmål. Vi nordmenn forsvinner litt etter litt. Begrensning av innvandrere til Norge har Frp tatt seg av og sørget for nedgang i befolkningen landet over. Med applaus fra regjeringen er grensene stengt nå under koronaen. At norske kvinner nå bare holder oss med 42 tusendeler ved hjelp av egen graviditet gjør at vi skrumper sakte inn. Fødselstallet skulle vært godt over 50 for å holde stillingen.

Vi er heller ikke alene om det, andre land i vest lider samme skjebne. Vest- Europa tynnes sakte ut fordi så få kommer seg gjennom piggtråden til Festung Europa for tiden. Her nord i Norge har vi bare noen rause sosiale ordninger til å skilte med. I fremtiden bør vi kanskje bruke dem til å annonsere etter innvandrere for å holde på folketallet vårt. Det er nemlig ikke været som drar folk så langt mot nord inn i snøhelvetet vårt. Det er heller smarttelefonen.