Til det første spørsmålet om drivkreftene bak den økte militære tilstedeværelsen i våre nærområder er det å si at det her er snakk om mange og sammensatte utviklingstrekk, og det vil være noe ulike syn på hvilke som er viktigst Jeg vil peke på tre sentrale utviklingstrekk.
Folkemøte om atomubåter? For en bløff
For det første har forholdet mellom øst og vest generelt forverret seg de senere år, og stormaktsrivaliseringen mellom Kina, Russland og USA har økt. De store havområdene i nord har i lang tid vært av stor strategisk betydning særlig for Russland og USA. Den økte stormaktsrivaliseringen påvirker derfor situasjonen også i dette området.
For det andre har klimaendringene, som særlig er synlige i Arktis, medført langt større oppmerksomhet omkring havområdene i nord mer generelt. Det påvirker også den militære tilstedeværelsen.
Et tredje utviklingstrekk er moderniseringen av det russiske forsvaret og økt russisk militær aktivitet i nord. Dette har medført økt interesse fra andre land for å følge utviklingen i regionen.
Det andre spørsmålet fra Østmann omhandler Russland som trussel og styrkeforholdet mellom Russland og NATO. Styrkeforholdet mellom NATO og Russland kan vurderes på flere måter, og ulike forhold kan vektlegges. Det vil derfor neppe være en entydig måte å beskrive dette på.
Russland har imidlertid siden 2008 gjennomført en omfattende modernisering av sine militære styrker. Vi ser økt russisk øvingsvirksomhet i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Russland bruker også havområdene i nord til å teste nye og eksisterende strategiske våpensystemer. Russlands militære opprustning kan ikke ses adskilt fra landets utenrikspolitiske opptreden, som har bidratt til å undergrave tillit og skape usikkerhet om russiske intensjoner. I en tid med økt usikkerhet er det viktig at vi ikke står alene i nord.
I sitt tredje spørsmål ønsker Østmann en begrunnelse for valget av Grøtsund havn og spør om nytteverdien for allierte anløp sett opp mot belastningen for befolkningen. Forsvaret av Norge er basert på støtte fra allierte land i krise og krig. Alliert tilstedeværelse er bidrar til vår sikkerhet og er en sentral del av norsk sikkerhetspolitikk. Dette er viktig for Norge og for hele den norske befolkning.
Det er lang tradisjon for at reaktordrevne militære fartøyer anløper havn i Tromsø-området. At det nå igjen åpnes for slike anløp i denne regionen er i samsvar med etablert praksis og i tråd med våre sikkerhetspolitiske behov. Grøtsund er valgt fordi det er den best egnede havnen i området. Allierte reaktordrevne fartøyer anløper jevnlig Haakonsvern utenfor Bergen. Seilingsleden går gjennom tett befolkede områder. Forsvaret har følgelig lang erfaring med å håndtere denne type anløp i slike omgivelser.
Bruk av Grøtsund innebærer altså ikke noen ny praksis hva angår seiling og anløp av reaktordrevne fartøyer i tett befolkede områder. Basert på eksisterende erfaring og kompetanse er det liten sannsynlig at det skal skje alvorlig radioaktivt utslipp fra en alliert reaktordrevet fartøy som ligger til havn. I sitt siste spørsmål blir jeg bedt om å svare på om jeg vil gi informasjon om hvor ofte det skjer ulykker. Det gjør jeg gjerne, og vil vise til svaret Direktoratet for strålevern ga på folkemøtet. Det er ikke kjent at det har forekommet ulykker med noen av NATOs reaktordrevne fartøyer i forbindelse med anløp.