Det er aldri spørsmål om å gå på jobb eller ikke. Det er jobb syv dager i uka hele året. Overtidsbetaling, ferie, feriepenger, avspasering eller sykemelding er det ikke snakk om.
Når andre har ferie, har norske matprodusenter sin mest hektiske arbeidsperiode.
Og denne tida på året er spesielt hektisk. Vakt i fjøset under lamming eller ute på jordet for å sikre høstens avlinger. Med en arbeidstid som ville brutt alle regler i arbeidsmiljøloven.
Det norske bønder ber om er et anstendig jordbruksoppgjør for de varene de produserer, det vil si den samme inntektsutviklingen som andre grupper. De ber om en lønn de kan leve av for å kunne fortsette matproduksjon i hele Norge. For å gi oss norskproduserte matvarer i butikken. Det vil gi ro, motivasjon og økonomiske rammer til å fortsette og produsere ren og trygg mat.
Det er noe vi alle burde støtte opp om.
For hvordan hadde landet vårt sett ut uten dyrka mark, beitedyr på jordet, i skogen og på fjellet? Vi hadde i enda større grad opplevd gjengroing av vårt kulturlandskap.
Vi må ikke ta Nordnorsk landbruk for gitt, vi trenger politiske virkemidler for å drive matproduksjon også i nord.
Vi kan forvente at maten vår skal produseres på dugnad. Dugnad er et hedersord – og en viktig del av den norske samfunnsånden, men vi kan ikke forvente at maten vår skal produseres uten at bøndene får en inntekt å leve av.
Nå trenger bonden et løft – og en støtte fra alle oss som nyter den sunne og trygge maten.
Vi skylder bonden å bidra til at gården kan overlates i minst like god stand som til neste generasjon. Da må vi sørge for at bonden får betalt for jobben som gjøres – hvis ikke blir Troms og Norge et stussligere sted å bo!
Vårt klare budskap til det politiske Norge er at nå må vi gi bonden en inntekt å leve av!