Nightingales notater om observasjon av pasienter er et viktig fundament for dagens faglærte sykepleie. Hennes tidlige virksomhet på operasjonsstuer gjør at vi markerer henne som den første operasjonssykepleier. Med sine solide kunnskaper i statistikk analyserte hun dødsårsakene blant de britiske soldatene på Krim og dokumenterte sammenheng mellom infeksjonssykdommer og dødelighet. Det gjør henne til den første sykepleieforsker.

Florence Nightingales (1820–1910) liv er en legende større enn henne selv. Hun var en praktisk og handlekraftig person. Ved å føre i skrift kjent sykepleiekunnskap fra religiøse ordenssøstre sammen med egne erfaringer, gjorde hun sykepleie til et verdslig yrke. Men hun var ikke bare nyskapende. Nightingale var også reaksjonær og mente at sykepleie var for kvinner og hun godtok ikke kunnskapen om mikroorganismer som årsak til smittsomme infeksjonssykdommer. Likevel er hun aktuell i samfunnsdebatten av 2021.

Jan-Thore Lockertsen Foto: ÅSGEIR JOHANSEN

Trangboddhet og manglende sanitærforhold er årsak til sykdomsspredning. For Nightingale var hjem med lys, ventilasjon og kloakk et nødvendig tiltak for forbedring av folkehelsen. Om arkitekters (utbyggeres) mål skrev hun i 1860: «Målet med å bygge et hus er å få mest mulig igjen for pengene, ikke spare leietakere for legeregninger».

År to med korona har aktualisert denne lærdommen. Lange perioder med nedstenging og sosialisolasjon har ført til ny bevissthet om størrelse på leiligheter som muliggjør hjemmeundervisning og for noen av oss kontormulighet. Vi kan ikke bygge mest mulig inn på hver liten ubebygd flekk. Innendørs rom og mulighet for opphold i uterom er effektive vern mot sykdom.

Da «Notater om sykepleie» kom ut i 1860 var kun koppevaksinen kjent. Vaksinemotstanden var imidlertid reell også den gangen. Nightingales holdninger til barnesykdommer gir likevel lærdom: «For eksempel er det helt vanlig å tro at barn må få det som vanligvis kalles «barnesykdommer», «smittsomme sykdommer» etc. Med andre ord, at de er født til å få meslinger, kikhoste, kanskje til og med skarlagensfeber, akkurat som de er født til å felle tenner, dersom de lever opp». Florence svar var at det ikke var slik. For henne var svaret at renslighet forebygger sykdom.

I sak hadde sykepleieteoretikeren Nightingale rett.

Da koronaen rammet oss var vår førstelinje forsvar 170 år gammel sykepleiekunnskap, håndhygiene og renslighet. Erfaringene som ble gjort etter Nightingale med oppdagelsene til Pasteur, Armauer Hansen og Koch, ga oss vaksiner, men vaksiner kan bare beskytte oss mot det som vi kjenner. Mot det vi ikke kjenner er det bare den sykepleiekunnskapen som Nightingale skrev ned som er virksom. Hus med tilstrekkelig rom, lys og ventilasjon, og nødvendige hygienetiltak.

Florence Nightingale var ikke den første sykepleier og sykepleie som fag har utviklet seg mye de 111 år som er gått etter hennes død. Likevel har koronapandemien aktualisert henne som sykepleier og sykepleieteoretiker. Det fundamentet hun la gjennom sin faglige innsats er fortsatt hjørnesteinen i moderne sykepleie og folkehelsearbeid.

Nøyaktig kunnskap gjennom forskning, omsorg for pasienten gjennom nøyaktige observasjoner og nødvendigheten av sykepleiehåndverkets forebyggende funksjon gjennom hygieniske tiltak.