Norsk sjømat har blitt en av Norges aller viktigste eksportnæringer. I 2020 eksporterte vi sjømat for om lag 105 milliarder kroner. Dette tilsvarer 37 millioner måltider hver dag til 150 land.
I vårt eksportmarked ser vi en raskt voksende utvikling der forbrukerne ønsker å kjøpe mat som de kjenner opprinnelsen til. Mat som gir trygghet for at den ikke er tuklet med før den havner på matfatet. En løsning på denne forbrukerbekymringen er Norwegian Seafood Trust (NST).
Sammen med teknologiselskapene Atea og IBM tilbyr NST en sporingstjeneste som følger hele verdikjeden til fisken; fra egget klekkes, til fisken går i merden, og til den slaktes, transporters, foredles og selges. Sporing av fisken gjennom blokkjedeteknologi gir ikke bare bedre kontroll, men også en mer effektiv og bærekraftig verdikjede.
De gangene jeg er utskremt for å foreta helgehandelen, stopper jeg alltid ved fiskedisken. Jeg lurer sjeldent på hva jeg skal kjøpe (det står på handlelappen jeg har fått tildelt). Men som over gjennomsnittet engasjert bransjemann, tar jeg meg selv i å tenke: «Hvor kommer egentlig denne fisken fra? Når ble den fanget, og hva har den spist?».
I sporingsløsningen vi nå tilbyr er informasjonen om fisken lagret i en blokkjede. Informasjonen blir gjort tilgjengelig for konsument ved hjelp av en QR-kode. Det vil kunne gi eksakt informasjon om hvem som produserte smolten, størrelse, behandling og type fôr blir tilgjengelig for forbrukeren. Den store fordelen med slike blokkjeder er at de fôres med reelle data, som ikke kan «jukses» med i ettertid.
Folk har blitt mer bevisst på om maten er produsert på en miljømessig og bærekraftig måte. At den er både sunn og helsefremmende. De er opptatt av at laksen er ren og miljøvennlig. Dette er bare starten; de kommende generasjonene vil ha et enda mer bevisst forhold til dette. For å vinne forbrukernes tillit må vi være best til å levere på forbrukernes forventninger og krav.
Den franske retailgiganten Carrefour har skjønt dette: Carrefour har på mange måter vært en pioner på blokkjedefeltet. Allerede for over ett år siden fikk kundene deres sporingsinformasjon om 20 av råvarene de solgte: Blant annet kylling, melk, appelsin, svin og ost. I mellomtiden har om lag 100 nye produkter fra deres sortiment blitt sporbare. Vi ser også at andre store retailere har kastet seg på, og etterspør økt sporbarhet for sjømat.
Dette skjer blant annet fordi matsvindel er et globalt problem. Et problem som koster over 40 milliarder US dollar – per år. Det jukses med opprinnelse, innhold, merkevare og bærekraft. Laboratoriegruppen Eurofins har tidligere anslått at 19 prosent av mat- og drikkevarer i Norge er jukset med. Dette – blant annet – vil vi til livs.
Her hjemme har Mattilsynet uttalt følgende om viktigheten av sporbarhet for å forebygge og bekjempe matsvindel: «Sporbarhet er en forutsetning for trygg mat». Jeg vil tilføye: «og en nødvendighet for å vinne forbrukernes tillit». I tillegg viser undersøkelser at betalingsvilligheten er større for matvarer man kan dokumentere verdikjeden av.
Sporingsteknologien NST tilbyr er unik og banebrytende i sitt slag. Dette gjør vi for at norsk sjømatnæring skal ta en tydeligere lederposisjon i møte med forbrukerkrav og -forventninger.
Hva betyr dette for norsk sjømatnæring:
Norske sjømatprodusenter får et markedsfortrinn og økt konkurransekraft
Økt verdiskapning av norske produkter og tjenester
Økt trygghet hos forbrukerne
Betalingsvilligheten for trygg mat er økende
Styrker merkevaren og omdømme til norsk laks
Sammen med næringen skal vi gjennom denne teknologien vinne forbrukernes tillit i enda større grad. Dermed vil sjømaten befeste sitt allerede betydelige bidrag til finansieringen av fremtidens velferdstjenester her hjemme.