Det viktige vinterfisket etter torsk er over for denne gang. Til tross for økt fangstmengde, gikk verdien ned som følge av den største prisfallet i moderne tid. Pandemien har skylda.
Torsken er den økonomisk viktigste arten i norsk fiskerinæring og vinterfisket etter torsk i Norges Råfisklags distrikt står for nesten halvparten av den totale førstehåndsverdien av norsk torsk. Fisket har derfor stor betydning, ikke minst for lønnsomheten i kystflåten, som fisker det aller meste av sine kvoter i nettopp årets fire første måneder.
Det ble landet 167 tusen tonn fersk torsk målt i mengde rund vekt i Råfisklagets distrikt fra første januar til første mai med en samlet verdi på 2,7 milliarder norske kroner i år. Det var en nedgang på 25 prosent i verdi fra i fjor. Økningen i mengde var ni prosent og dermed betydelig lavere enn kvoteøkningen på 20 prosent.
Aller verst gikk det utover prisen per kilo som falt med elleve kroner eller 31 prosent til 24 kroner per kilo. Det er den største prisnedgangen i moderne tid. Pandemien er den åpenbare forklaringen, men et sentralt spørsmål er hvordan det har påvirket næringen og i hvilken grad det vil påvirke fisket neste vinter.
Under pandemien har etterspørselen etter torsk falt fordi mange restauranter har stengt dørene eller redusert kapasiteten for å overholde lokale smitteverntiltak. Fallet er delvis kompensert av økt etterspørsel i dagligvarehandelen. Norsk fiskeindustri har ikke hatt kapasitet eller ressurser til å foredle og emballere all torsken som fiskes, for direkte omsetning i dagligvarehandelen. Europeisk og delvis asiatisk foredlingsindustri har derfor hatt en sentral rolle for å tilpasse torsken til dagligvarehandelen.
Pandemien har imidlertid rammet ulike land forskjellig, men blant de ti landene i verden som er hardest rammet av pandemien finner vi viktige torskemarked som USA, Brasil, Frankrike, Storbritannia, Italia, Spania og Tyskland. Pandemien har med andre ord rammet markedene for torsk hardt. Tall fra Sjømatrådet viser at det har gått mest ut over produkter som fersk filet, klippfisk, skrei og tørrfisk. Det er alle produkter som typisk konsumeres utenfor hjemmet og eller i land som har vært eller er hardt rammet av koronaen.
I tillegg til å påvirke markedet har pandemien vært en utfordring for fiskeindustrien som er helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Mange hvitfiskbedrifter har derfor kjørt med færre skift enn normalt, samtidig som mange ansatte har hatt lengre dager enn normalt. Mange har derfor stengt mottaket i kortere perioder for å sikre at de ansatte får nok hvile.
Disse utfordringene er sammen med en krevende markedssituasjon, perioder med dårlig vær og kvoteøkning, årsaken til at en mindre andel av torskekvoten er fisket enn normalt. Tall fra Fiskeridirektoratet viser for eksempel at 59 prosent av kvoten var fisket per uke 18, mot 68 prosent på samme tid i fjor.
Fallet i førstehåndsverdi har rammet fiskerne fordi de har fisket mer torsk enn i fjor og fått mindre betalt. Det har påvirket både lønnsomheten til rederne og lotten til fiskerne. «Torskefesten» har dermed tatt en liten pause og selv om fangstinntektene har falt, har mange fartøy økt fiskeinnsatsen. Prisnedgangen kommer som følge av redusert etterspørsel i markedet.
Prisnedgangen har vært nødvendig for industribedriftene som skal selge fisken videre i et krevende marked. Prisfallet har imidlertid rammet aktørene med fisk på lager. Aktørene som ikke hadde torsk på lager før årets sesong kan få en bedre sesong enn normalt, fordi tall fra Norges Råfisklag antyder at prisbunnen på fryst torsk er passert, og fordi vi er optimistiske på prisutviklingen ettersom markedet gradvis åpner opp igjen og etterspørselen er forventet å øke i takt med færre smitteverntiltak.
Pandemien skiller seg fra andre kriser de siste årene fordi det ikke er noe fundamentalt galt med økonomien. Koronaen er først og fremst en medisinsk og humanitær krise. Når vi er vaksinert vil smitteverntiltakene reduseres og etterspørselen øke. Samtidig er økonomien stimulert av store offentlige støttepakker i mange økonomier.
Forbrukerne som ikke har mistet jobben, har profittert på både lave renter og lavere forbruk, noe som for mange har resultert i økt sparing. Mange har derfor store sparebuffere som står klare til bruk når hverdagen normaliseres. Nordea tror at mange forbrukere vil gå mer ut og spise mer fisk ute enn under pandemien. Under krisen er det først og fremst tjenestekonsumet som har falt. Dette konsumet vil også komme raskest tilbake.
Fisken som er saltet eller tørket under årets sesong på lave råstoffpriser, skal typisk ut i markedet til høsten og til neste vinter. Denne fisken vil kunne forstyrre prisbildet noe, på grunn av stor konkurranse og kundenes kjennskap til prisnivået i vinter. Det er imidlertid grunn til å tro at markedet gradvis normaliseres fremover og at verdien av vinterfiske vil øke betydelig neste år. Hvor stor prisoppgangen blir per kilo, vil også være avhengig av mengden torsk som skal fiskes.
Pandemien medførte det kraftigste prisfallet på torsk under vinterfisket noen gang. Når smitteverntiltakene reduseres, tror vi at etterspørselen etter torsk vil vende tilbake til nivået før pandemien. Det vil si at verdien på den ferske torsken som fiskes neste vinter igjen vil passere tre milliarder norske kroner, uavhengig av kvotenivå. Skal vi tro på historien vil førstehåndsverdien gradvis øke fram til neste krise. Når den kommer er det imidlertid ingen som vet.