Spørsmålet kommer etter å ha lest innlegget til Senterpartiets 5.-kandidat Kurt Wikan fra Sør-Varanger i Altaposten 07.05.21, «Alta bør ha føde- og akuttmottak».

Jeg vil anbefale Kurt Wikan å lese Olav Gunnar Ballo sitt informative innlegg i ifinnmark.no fra 02.11.2020: «Det finnes én mulig vei til fødeavdeling i Alta. I så fall må fødeavdelingene i Kirkenes og Hammerfest legges ned».

INNLEGGSFORFATTER: Odne Stunes (Ap), fylkestingsrepresentant i Troms og Finnmark og kommunestyrerepresentant i Sør-Varanger kommune. Foto: Lars Åke Andersen / Troms og Finnmark fylkeskommune

Jeg har stor respekt for ønsket om nærhet til akuttmedisinsk avdeling og fødeavdeling, og tror ikke Kurt Wikan har annet enn gode intensjoner med sin holdning til dette. Imidlertid holder det ikke med gode intensjoner i øst, vest og midt. Som fylkespolitiker i Finnmark må man tenke på helheten. Som helsepolitiker bør man videre spørre seg: Hvordan ivareta og videreutvikle helsetjenester med høy kvalitet for hele Finnmarks befolkning? Hvilke utfordringer vil helsevesenet i Finnmark møte i årene som kommer, og hvordan skal vi som politikere løse disse?

Wikan har helt rett når han sier at sykdom ikke er butikk. Og sykehus er heller ikke en kiosk. I Alta har man styrket fødselstilbudet, og fødestua har blitt underlagt Finnmarkssykehuset fra 2019. Mens antall fødende kvinner i Finnmark dessverre går ned, øker kravet til et komplekst fagmiljøs kompetanse i takt med krav til forsvarlig og god fødselshjelp.

I dag har vi to fødeavdelinger som klarer å ivareta dette på en god måte, innenfor gitte kvalitetskrav. Men, det er ikke til å legge skjul på at fagmiljøene i Finnmark allerede er små, og det er krevende å opprettholde stabil bemanning med kontinuitet blant de leger og sykepleiere som skal gi denne livsviktige helsehjelpen. Det siste fagmiljøene trenger er ytterligere fragmentering.

Derfor kan ikke Wikan si ja til fødeavdeling i Alta, uten å samtidig svekke grunnlaget for et godt kvalitativt føde- og akuttilbud ved sykehusene i Kirkenes og Hammerfest. Man kunne ønske seg at det ikke var slik. Men, sånn er det. Det henger sammen.

En ansvarlig politiker bør dessuten ikke slenge om seg med lovnader, uten først å ha klart for seg hvilke helseutfordringer Finnmark vil møte i årene som kommer. Før opprettelse av en tredje fødeavdeling i Finnmark, er det for meg klart at følgende har prioritet:

  1. Øke kompetanse og kapasitet for å møte eldrebølgen gjennom satsing på geriatrisk sengepost og spesialistkompetanse.

  2. Styrke kommunenes evne til å ivareta sin aldrende befolkning ved en kraftig styrking av fastlegetjenesten og helsetjenestene i kommunen.

  3. Betydelig opptrapping av det psykiatriske tilbudet i Finnmarkssykehuset.

Det vi virkelig trenger å bruke ressurser og krefter på nå, er å utvikle et godt geriatrisk tilbud i Finnmark med sengekapasitet og spesialistkompetanse. Det blir veldig viktig at geriatrisk spesialistkompetanse kan samarbeide med primærhelsetjenesten i å møte de enorme utfordringene eldrebølgen vil påføre oss de neste 10–20 årene. Flere eldre vil gi flere pasienter med komplekse sykdomsutfordringer, deriblant demenssykdom. Dette vil åpenbart kreve en styrking av det geriatriske tilbudet.

Kommunene i Finnmark trenger fastleger og sykepleiere. Det er ledige stillinger i nærmest samtlige kommuner på disse områdene, og man sliter med rekrutteringen. Bemanningsbransjen og private aktører fråtser i dette markedet, og kommunene blør. Det må et stort statlig løft til for å korrigere en kronisk underfinansiert primærhelsetjeneste. Fastlegene må tilbys arbeidsbetingelser som gjør det mulig å ha et liv ved siden av jobben. Sykepleiere må tilbys heltidsstillinger og ei lønn det går an å leve av, i attraktive kommunale fagmiljø.

Rekrutteringsutfordringer er også særskilt gjeldende innen psykiatri. Behandlingstilbudet til pasienter med psykisk lidelse er for dårlig. Det finnes for få psykiatere og psykologer i Finnmark, og kapasiteten er dårligere enn i resten av landet. Behovet for psykiatrisk kompetanse har dessverre ikke blitt mindre under pandemien, heller tvert imot. Altfor lenge har psykisk helse kommet i skyggen når Finnmarkssykehuset utvikler nye satsingsområder. Det kan vi ikke godta lenger. Bent Høies gylne regel har ingen legitimitet.

Dette er Arbeiderpartiets helsepolitikk. Vi gjør det som vi mener er riktig og ansvarlig i årene som kommer. I historiene om Ole Brumm, sier Brumm alltid, «Ja, takk begge deler.». I helsepolitikken i Finnmark later noe til at «ja, takk begge deler» er mulig. Det må sies å være populisme på finnmarksk.